Longevold husmannsplass under Idsal

Annalisa Thelin Knutsen 2009

       Historielaget hadde en liten rusletur til husmannsplassene Longevold og Ormevik mandag 11. mai 2009. Været var fint og mange møtte opp. Her er historien om folket på plassene.

Idsal er en ”liten” øy som ligger mellom den ”store” øya Idse og Kvalvåg på fastlandet. I dag er det bruer som forbinder øyene med Kvalvåg og resten av kommunen. På Idsal er det i dag tre bruk. Lenge var det kun to bruk.

       Under Idsal er det fem husmannsplasser, Lodervik, Murane og Norstø som ligger på selve øya. Folket på Idsal eide en del skog og beite på fastlandet, i Kvalvåg, rett over Idsalsundet. Der var det to husmannsplasser, Longevold og Ormevik/Søreneset.

       Idsal var en av gårdene som ikke lå øde etter svartedauen, men husmannsplassene var nok uten brukere i lengre tid. Da det ble ført matrikkel over gårdene i 1668 het det ”Longeuold ødde pladz”. Dette viser at plassen var kjent lenge før den tid, men ingen vet hvem som bodde der fra gammelt av.

       Longvold ligger på et nes som stikker ut mot Idsalsundet. Der var det nok bart og treløst i tidligere tider. Mot sør stiger terrenget og her vokser stor furu skog. Både Longevold og Ormevik ligger i le for nordavinden. Idsal tar av for det verste. Rundt om på plassen finner en mange steinmurer. Her har vært stovehus, naust, låve og til og med en liten nedgravd potetkjeller. En liten åkerflekk har fått en stor høy steingare rundt seg av dyrkningsstein. Der var det greit å holde dyrene unna så de ikke beitet opp den lille grøden de hadde.

       Det er smult farvann å ro over til Idsal eller Kvalvåg, men når båtene stikker ut i fjorden enten øst eller vest om Idsal kommer de ut i åpen fjord, som kan være stri å ro i styggevær. Ormevik ligger på Søreneset, der neset er som bredest. Her er det dyrket en stor fin mark. Husgrunner for stovehus og uthus finnes overalt. Her har det vært ivrige nydyrkere. Steingarene vitner om at de måtte ha et sted å legge alle steinene de måtte grave opp, samtidig for å gjerde inne markene sine. Her finnes en naturlig ”bakerovn”. To store steinheller ligger med et passe rom mellom. Her fyrte de og på etter-varmen kunne en steike brød.

 

 

Her er steinmurene etter den gamle bakerovnen.

 

       1737-1787 De første vi hører om her var: Ole – han døde ca. 1737. Han var gift med Ragnhild Kristoffersdtr. Født ca 1708 og døde 1787 nesten 80 år. Ole og Ragnhild hadde datteren Sissel født før 1737.

Sissel ble gift i 1779 med Hans Eriksen fra Kvalvåg. Ragnhild var huskvinne under Idsal i 1758 og hadde datteren Sissel hos seg. Sissel var syg da, og var død en tid før 1787. Sissel hadde ikke barn som vi kjenner til i dag.

       Ragnhild ble boende i Longevold til hun øde i 1787. Hvis hun hadde bodd her fra vi hører om de i 1737 levde hun her på plassen i 50 år. Om hun bodde her alene eller det var andre som delte plassen med henne kjenner vi ikke til.

1786 På den tiden Ragnhild Kristoffersdtr. døde kom det nye husmannsfolk på plassen.

 

       1786 – Rasmus Thorsen 1728-1801 – 58 år gl. fra Sedberg og kona Siri Osmundsdtr. 1742-1823 – 44 år gl. Rasmus var gift 3 ganger. Han var født på Barka. Med 1. kona Sissel Andersdtr. bodde han på Nes. De fikk tre barn: Gunhild f. 1755, Thore f. 1761 og Anna f. 1765. Thore hører vi ikke mer til så han kan ha dødd tidlig. Anna kalt seg Longevold da hun i 1792 giftet seg med Peder Sveinungsen Vervikhagen, så det tyder på at både hun og Gunhild fulgte med faren og stemoren til Longevold.

Etter at Sissel døde giftet Rasmus seg i 1767 med Berta Henriksdtr. Sedberg. Hun døde to år senere og 3. gang giftet Rasmus seg med Siri Osmundsdtr fra Årdal. De fikk syv barn og alderen deres da de flyttet hit var: Rasmus f. 1771 – 15 år, Sissel 1775- 11 år, Kirsti 1778 – 8 år, Thore 1781 – 5 år, Peder 1785 – 1 år, mens Osmund, 1787-1798 og Rasmus 1789 ble født her.

Rasmus sa opp bygsla på Sedberg på grunn av alderdom og svaghed. Han var da 58 år – men fikk to barn etter at han flyttet hit.

 

       En periode kan det ha bodd mellom 7 til 10 personer her. Om hele familien flyttet hit er uvisst. Hvor de bodde i 1801 er usikkert for jeg finner ikke familien i 1801 i Strand. Datteren Anna var blitt gift til Vervikhagen og søsteren Gunhild bodde også der.

       Rasmus Thorsen bodde her i 15 år fra 1786 til han døde i 1801. Kona Siri levde til 1823 og ble 82 år. Hun ble boende her i 37 år.

       Kirsti Rasmusdatter er den personen som vi skal følge videre her i Longevold. Kirsti var 8 år da hun kom hit med familien. Kirsti var blitt 23 år da faren døde, den yngste broren var 12 år. Eldste bror Rasmus Rasmussen f. 1771 giftet seg i 1798 med Karen Halvardsdtr. De fikk to barn mens de bodde her med hans foreldre og søsken. Bare den ene levde opp. De flyttet til Stavanger rundt 1802.

       Av de to yngste brødrene til Kirsti vet vi at Osmund døde av blodsott i 1789 - 11 år gammel. Rasmus som var født i 1789 vet vi ikke mer om. Han kan også ha dødd som liten. En annen bror til Kirsti – Thore ble gift i 1814 med Siri Ivarsdtr. De bosatte seg på husmannsplassen Uføre i Kvalvåg – ikke langt fra Longevold. Det ser ikke ut som om de fikk barn.

       Her skal vi følge Kirsti og hennes historie. Kirsti Rasmusdtr. 1778-1861 – 83 år gl. Kirsti ble sent gift. Kirsti ble gift første gang i 1815 med enkemannen Gunnar Torkelsen fra Kvalvåg. 1742-1821. Kirsti var 37 år og Gunnar 73 år. Han var 37 år eldre enn Kirsti. De var bare gift i 6 år da Gunnar døde i 1821 – 79 år gammel. De hadde ingen barn, men Gunnar hadde flere fra 1. ekteskap.

       Gunnar hadde smie i Kvalvåg, så han drev nok litt som smed. 1817 ble det skrevet festeseddel – vilkåret var at han skulle arbeide 3 for hver bruker på Idsal. De måtte gjete bondens kreaturer i 4 uker i juni måned og de skulle vokte skogen mot tjuveri. Om sommeren kunne de fostre 20 – sauer eller geiter på beite i utmarka. Brenne til eget bruk kunne de ta i skogen. De hadde et stovehus med et lite kjøkken i den nordre ende, og en sval på siden samt loft over. I stua var et sengested, bord med bordstol. Stovehuset hadde teglsteinstak.

       Da Kirsti og Gunnar giftet seg i 1815 levde ennå mor hennes. Så da kan de ha bodd sammen med mora og de to brødrene hennes, Peder og Rasmus. Hvor søstrene Gunhild og Sissel bodde vet vi ikke noe om. (Gunnar Torkelsen fra Kvalvåg hadde mange barn før han kom til Longevold, og en del av hans etterkommere dukker opp her på Longevold etter hvert.)

       Kirsti Rasmusdtr. 1778-1861 – 83 år gl. (Første gang gift med Gunnar Torkelsen Kvalvåg fra 1815-1821.) Hun giftet seg annen gang i 1822 med Thore Thorsen fra Jøssang 1796-1858 død 62 år gl. Da var Kirsti 45 år og Thore 26 år - Han var 20 år yngre enn Kirsti. De hadde heller ingen barn.

Fremdeles levde mor til Kirsti, men døde 82 år gammel, et år etter datteren ble gift for 2. gang. Thore hadde en halvsøster Kristine Thorsdtr. som ble gift til Føyland i Riska. Hun fikk to døtre, Ane Serine Ivarsdtr. i 1834 og Karen i 1840.

       Kristine døde på barselseng i 1840 og etterpå kom Ane Serine Ivarsdtr. til Longevold til onkelen Thore og tanten Kirsti. Ane Serine ble morløs da hun var 6 år. Når hun flyttet til sin onkel og tante her på Longevold vet vi ikke. Hvis hun kom hit som 6 åring var tanten Kirsti 62 år og onkelen Thore 42 år. De ble fosterforeldre for henne.

 

       I 1855 satte de opp testamente som sa at Ane Serine skulle arve alt de hadde. Vi hører litt mer om Kirstis søstrer. Den eldste halvsøsteren Gunhild bodde i Vervik hos søsteren Anna i 1801. Anna døde i 1804, hvor Gunhild ble av da vet vi ikke men rundt 1844 bodde hun på Longevold, da var hun 89 år og trengte muligens stell av en 23 år yngre søster. Gunhild døde på Longevold 29. des. 1846, 100 år gammel sier kirkeboka – men det er feil hun var 91 år og døde som legdeslem. Blant hvilke gårder hun flyttet som legdeslem vet vi ikke, men hun kan jo ha bodd lenge her hos søsteren.

       Sissel levde i 1802 men vi vet ikke mer om henne. Som 68 åring hadde Kirsti ansvar for sin søster på 91 år og Ane som da var 12 år. På ny ble Kirsti enke i en alder av 82 år. Hun må ha vært et arbeidsjern og slitt mye gjennom årene. Thore Thorsen døde i 1758 - 62 år gammel. De hadde vært gift i 36 år. Mens Kirsti og Thore bodde her i 1855 hadde de Leieboere. Det var et ungt ektepar på 22 år. Elling og Guri Andersdtr. Elling døde året etter de giftet seg i 1855. De fikk sønnen Thore Ellingsen f. 1855. (Thore dro til Amerika) Guri kom fra Hålå u. Erlandsdalen. Hun var oldebarnet til Gunnar Torkelsen Kvalvåg/Longevold. (1. ektemannen til Kirsti)

       10 år senere, i 1864 giftet Guri seg med Lars Hågensen fra Nordland. De og bror til Lars losjerte her en tid før de flyttet til Stavanger og dro til Amerika i 1872. I både 1855 og 1859 ble Ola Gunnarson nevnt som husmann her. Han hadde kone og fire barn. Ola var fra Kvinesdal og de hadde flyttet en del rundt før de kom til Longevold. Han var gift med Gudrun Aslaksdtr. fra Tungland. Barn: Anna f. 1844-1846, Ingeborg Marie f. 1850, Ane f. 1852, Ole f. 1855 og Gurine f. 1859. Både Ole og Gurine kan være født her på Longevold, for i kirkeboka er det oppgitt at de er født på Idsal. De ble ikke boende lenge, 3-4 år til 1863, da de reiste til Amerika.

 

       Ane Serine Ivarsdtr. 1834-1914 – 80 år gl. Ane kom hit i 6 års alderen og vokste opp hos tanten og onkelen. Hun var 27 år da hun i 1861 giftet hun seg med en ung mann fra nabogården. Torger Torgersen Erlandsdalen. 1838-1861 Ane og Torger giftet seg 17. april i 1861 – da var hun gravid, 7 måneder på vei. Ane og Torger hadde bare vært gift en uke da Torger døde 22. april 1861. Torger skal ha fått en krok i fingen da han var på fiske og så satte det seg blodforgiftning i såret. Da han søkte legehjelp var det for sent.

Men det var ikke slutt med problemene for Ane. Fostermoren Kirsti døde 6. mai bare 14 dager etter at Ane ble enke. Ane bodde til dels i Erlandsdalen på den tiden, for Ola Gunnarson var husmann på Longevold. 16-7-1861 ble Torger Torgersen født. Ane var nok flyttet tilbake til Longevold for det står i kirkeboken at han ble født der.

       Ane fikk festeseddel på plassen i 1863, hun måtte betale 80 specidaler for den og 3 sp. årlig. Hun kunne ha så mange dyr på beite som hun kunne fø på plassen. Ane kunne sanke tang som rak i land på nordsiden av Longevoldsvågen til ”Rodlen”, og ta brage hvor hun ville. Annet brensel måtte hun hente i de øverste marker.

Hun holdt en ku og 10 sauer. I 1865 hadde hun en tjenestejente – Lisabet Ivarsdtr. 17 år fra Hetland. Ane ble gift for andre gang i 1869 med Torkel Jonassen Kvalvåg 1843-1921. (Torkel var oldebarn til Gunnar Torkelsen Kvalvåg.) Torkel var 10 år yngre enn Ane. De var 36 og 26 år da de giftet seg. Torkel og Ane fikk en sønn da Ane var rundt 40 år. Jonas Torkelsen f. 1874-1961

       Rundt 1875 hadde de: 2 kyr og et ungdyr 28 sauer og sådde ½ tønne bygg – ¾ t. havre og 1/3 t. poteter. Torkel bygde seg bakerovn. Når han fyrte opp den kom det folk fra gårdene rundt og fikk stekt ”ogna-kake”. Om det var brød bakt av surdeig eller flatbrød vet vi ikke.

Torkel drev også med fiske. Torkel var med i skulestyret, før skolen ble bygd i Kvalvåg hadde de skulestyre - møtene her i Longevold til nærmere 1900.

 

       Ane bodde i Longevold til hun døde rett før jul i 1914. Hun ble 80 år. Anes barnebarn husket at kisten hennes sto i naustet før de dro i begravelsen. Dermed vet vi at det bodde folk på denne husmannsplassen fram til 1915. Når huset ble revet eller flyttet vet vi ikke.

Da Torkel var blitt alene bodde han på Svines for der hadde han en søster. Han hadde vært enkemann i 7 år da han døde i 1921 – 78 år gammel. Anes barn. Torger f. 1861- ble lærer og bodde både i Kristiansand, Helleland og Ganddal. Han ble gift 2 ganger og flere av barnebarna har hytter her i Kvalvåg. Jonas f. 1874 – 1961 ble gift til Sør Hidle. Der er det fortsatt etterkommere av ham.

        Familierelasjoner. Gunnar Torkelsen Kvalvåg 1742-1821 gift med Gjertrud Jonsdtr fra Kallali Han fikk 11 barn, av de er det 4 som fikk etterkommere og en del av de har betydning for folket på Longevold og Kvalvåg. Barn 4 – Astri 1777 gift til Erlandsdalen. Mor til Torger som blir gift med Ane. Barn 9 Gjertrud f. 1786 – datter Ragnhild – barnebarnet Guri bodde en tid på Longevold. Barn 11 Torkel 1789 – hans sønn Jonas – får Torkel (Anes 2. ektemann)

       Første ektemann til Anes fostermor Kirsti Rasmusdtr., Gunnar Torkelsen Kvalvåg var far til Astri Gunnarsdtr. I Erlandsdalen. Astri ble svigermor til Ane. Gunnar var bestefar til Anes første ektemann Torger og oldefar til Anes andre ektemann Torkel. Ane fikk to sønner Torger og Jonas som var halvbrødre. Torger var oldebarnet til Gunnar, mens Jonas var tippoldebarnet hans.

       Anes søster Karen som ble født i 1840 kom til Tungland som tjenestejente og ble gift der i 1864 med Gulleik Johannesen Tungland. Andre folk som er nevnt på husmannsplassen. Lars Larsen ble nevnt som husmann på Longevold i 1864, men det var da han bosatte seg i Ormevik. Det er mulig de bare brukte navnet Longevold for det var et navn de fleste kjente til. Han kan også ha bodd der mens de ryddet og bygde opp plassen i Ormevik.

       I 1870 kalt han seg for Lars Larsen Longevold da han kjøpte skøyta ”Lynet” av Daniel Ivarsen Longevold. Daniel bodde i Kvalvåg.

 

       Hva levde de av: Jordstykkene var små og ga lite utbytte, så det var nok fiske som var det viktigste. De hadde en ku og noen sauer, men det har nok vært smalhals der som på så mange andre husmannsplasser. Småjobber var det nok ikke så lett å få, så ungene måtte nok tidlig ut enten som gjetere eller tjenere på gårdene rundt om.

Ungeflokkene pleide å være store, men her var det bare en familie som hadde mange – det var Rasmus Thorsen med 10 barn. Det ser ikke ut som om det har vært spesiell stor barnedødelighet blant barna på Longevold. De fleste vokste opp. Ormaviga eller Søreneset. 1863 fikk Lars Larsen feste på plassen. En vet ikke sikkert når plassen ble ryddet.

       Bygdeboka forteller bare om en familie som har bodd her. Lars Larsen 1833 f. i Voster. G. med Ingeborg Rasmusdtr. Idsal 1829-1915 De giftet seg i 1856 og bodde som inderster på Idsal til 1863. Ingeborg hadde sin slekt på Idsal 6 barn. Edvard 1859, Inger 1862, Jørgine 1864, jente 1866, Lars 1869, Jørgine 1872. Feste avgift 5 spe. De kunne ta brage og utskudd til ved og tang rundt søreneset. Året etter 1864 blir de nevnt husmenn på Longevold, men i Ormavika i 1865.

       1865: 1 ku 10 sauer 6 geiter 1 gris. 1875 3 kyr 1 ungdyr 50 sauer 15 geiter 1 gris. 1/5 tønne bygg – 2 t. havre, 3 t. poteter. De hadde tjenestejente både i 1865- og 75. Lars kalte seg Lars Larsen Longevold i 1870 då han kjøpte båt av naboen på Longevold. Lars Larsen Ormevik kalte han seg da han kjøpte gården Berge og familien flyttet dit i 1883.

Halvard Jonassen og Rakel giftet seg i 1875 og bodde her en stund før de flyttet til Kvalvåg.