Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Heggheim, Liv Milda

Liv Milda Heggheim, f. Meltveit 

Et bidrag til minneinnsamlingen "Mange stemmer frå levde liv"

 

 

Født 16-3-1927 på Meltveit i Strand kommune.

Liv var datter av Lydia Meltveit f. 1906 og Monrad Knutsen, Stavanger. De var ikke gifte. Hun vokste opp hos besteforeldrene, Børre og Lene Meltveit, og hadde en god kristen heim.

Liv var som en datter hos besteforeldrene, men var klar over at Lydia var moren. Det fortalte de henne tidlig, ingenting ble skjult. «Lausunge og        fantunge» kalte ungene henne. Det var fælt. «Ein plass hadde de hørt det fra,» sa Liv. Besteforeldrene forklarte at det betydde ikke noe, og at hun var like god som alle andre, og likeså som andre har ikke du bedt om å få komme til verden.

Moren ville aldri snakke om faren selv om hun ble spurt, så Liv kjente ikke noe til ham. Han var visst på Meltveit en gang, men bestefaren ble rasende og viste han døren. Liv var stadig på jakt etter faren. Det lille hun visste, var det som besteforeldrene fortalte.

Liv og Halvard oppsøkte faren da han var på Våland sykehjem. Da var Monrad blitt 90 år og klar i hodet. Han var sengeliggende. Halvard spurte om han visste at han hadde en datter på Tau. Det visste han. «Skal jeg komme igjen,» spurte Liv. «Ja, det vil jeg» svarte faren. Det ble bare den ene gangen. Liv var glad hun oppsøkte han.

Det viste seg at Monrad hadde en sønn Leif Lindell på Østlandet. Leif visste hva faren het, men prøvde aldri å få kontakt med ham. (Lisa Knutsen) hadde fått en forespørsel fra forfatterinnen Unni Lindell om å finne bestefaren Monrad Knudsen. Unni ville ikke ta kontakt med ham så lenge faren levde. Da de endelig kontaktet Monrad fikk de vite at han hadde en datter (Liv) på Tau.

Liv visste heller ikke noe om sin halvbror Leif. Hun syntes det var synd at hun ikke fikk treffe ham. Unni og søsteren besøkte Liv og familien på Tau og de fikk snakket ut, det var godt for Liv. De har hatt god kontakt med Unni og Tone.

Lydia – mor til Liv ble gift med Ola Solberg og flyttet til Fister. Liv ble med, men der trivdes hun ikke, aldri en dag. Hun flyttet til Meltveit igjen for det ble konflikt med Lydias svigerforeldre. De likte ikke at svigerdatteren hadde en lausunge. Mor til Ola tålte ikke Liv. Lydia hadde det tungt der. Hun ble aldri akseptert av svigerforeldrene. Liv besøkte moren av og til i sommerferiene. Lydia og Ola fikk syv barn, så Liv hadde syv halvsøsken. Først tvillingene Magne og Bjarne f. 1934, så Ottar i 1935, Gunlaug i 1939, Leif i 1941, Gunvald i 1946 og Kjell i 1947. Liv hadde best kontakt med halvsøsteren Gunlaug som flyttet til Florø. Hun kom på ofte besøk til Heggheim og Liv og Halvard reiste til Florø og besøkte Gunlaug.

På Meltveit hadde bestefaren Børre 4-5 kyr, kalver, sauer, gris og høns. Liv lærte tidlig å melke og å ta del i arbeidet hjemme. De fleste av tantene og onklene bosatte seg rundt om, blant annet i Stavanger og Hetlandsbygd. Tanten Gudrun Kristofa bodde i Amerika, hun sendte ofte amerikapakker hjem. Der var klær til Liv og bestemor og andre også. Hun var hjemme engang før krigen og kom til Liv og Halvards bryllup i 1948.

Meltveit, Liv vokste opp i det lille huset bakerst.

Onkelen Alf som var yngst overtok gården, han bygde senere nytt hus. (På bilde viser det nye huset og bak det er det gamle som besteforeldrene hadde og Liv vokste opp i.) Alf hadde 6-7 kyr. Alf giftet seg, og da hadde han den ene enden av huset og Liv og bestemoren den andre delen. Alf drev med frukt, moreller, epler og plommer. De ble levert til Magnus Førre i Stavanger.(Førre frukt og bær en gr. i N. Holmegt 16.) Liv var ofte i toppen på morelltrærne og plukket bær.

Hun gikk på skolen i Bjørheimsbygd. Det var cirka 3 kilometer å gå opp og ned bakkane på tresko. Hun hadde Anders Åtland som lærer. Liv kan ikke rose han nok, han var enestående. Hun trivdes på skolen og var flink. Læreren kom hjem skrøt av henne og ville at hun skulle få fortsette etter barneskolen var slutt. Men det ble det ikke noe av for de hadde ikke råd til det. På skolen var det ingen som turde kalle henne lausunge så læreren kunne høre det. Det var utenom skolen hun ble kalt det. De siste årene gikk tre klasser sammen, de var 7 elever. På skolen var hun mye sammen med Kristina Dale fra Holta. Hun lekte mye med Berta Heggheim og Dagfin Meltveit. Ungene lekte butikk, de jeppet og lekte bomma (gjemmeleken eller trebonius).

Etter konfirmasjonen i 1941 tjente Liv flere plasser. Hun måtte tidlig ut i arbeid.

Liv tjente 1 års tid hos Ola Vasstveit. Der melket hun 10-12 kyr morgen og kveld, om våren breide de ut hevd på markene, hun var også med i slåtten med høyet. Der hadde hun det travelt. I de tider hadde de ikke melkemaskin, så kyrne ble melket for hånd. I tillegg vasket hun i huset og kokte middag. De hadde svære klæsvasker som hun måtte ta. Da var hun cirka 14-15 år og tjente 25 kr. i måneden. De på Vasstveit ble sure da hun sluttet og at hun fikk så mye bedre betalt på Meltveit.

Etter en tid ble bestemoren syk, fikk sukkersyke, så Liv fikk beskjed om å komme hjem og stelle for henne. Dessuten tok hun en del småjobber med å vaske hus, vaske klær, ta opp poteter og annet arbeid frametter gårdene. Hun var i blant annet i Varlandslia hos Gudrun og Kasper Voster, Ane og Erik Voster og hjemmehjelp hos Tobine og Peder Voster. I tillegg hadde hun småjobber hos Helga og Henrik Varland.

De sendte alltid bud etter Liv når det var arbeid.

Senere tjente hun ca. ½ år hos Nikolai Meltveit. Hun startet der i morellhøsten. Kona hans, Inga ble syk og fikk difteri. (hun døde i 1945). Foruten stell av husdyra – melking av 7-8 kyr og arbeid i slåttonna, pleide hun Inga. Hun stelte håret hennes og var som en sykesøster. Inga var et sjeldent flott menneske. Liv husker at hun var med på sykehuset og besøkte henne den dagen hun døde. Liv stelte huset og tok seg av sønnen Tore f. 1934 og Dagfinn f. 1930. Nikolai var gild, hun hadde det godt der. Her fikk hun 90 kr. pr måned og «så skal du få fritiden attåt» sa Nikolai.

Etter krigen bodde hun på hybel en tid i Mellomgata 14 i Stavanger. (da var hun cirka 18 år.) Det var rart å flytte på hybel. Da hun flyttet fikk hun med seg en ADVARSEL fra sin mor Lydia, om å passe seg for gutter.

Først jobbet hun på Rogaland sykehus, serverte sykesøstrene og vasket, cirka ½ år. Deretter fikk hun jobb på «Gummien» i Haugesundsgaten. Der limte hun halser på regnkåper, og annet forskjellig arbeid. Det var ikke kjekt, men det var et krav at hun måtte tjene penger selv. Her var hun vel i cirka 7-8 måneder. Der ble hun syk. Det var det en jente som hadde tuberkulose, og hun smittet ut en gru med andre. Liv var syk ca 1 år. Legen Kristoffersen var enestående. Hun fikk beskjed om å reise hjem og spise god og næringsrik mat. Hun ble fort god.

Livs store drøm var å bli sykepleierske. Mens hun bodde i byen leste hun litt psykiatri – av Tollak B. Sirnes.

I byen hadde hun gode venner, en del hadde slekt i Strand. Hun likte å danse, så de var på dans i Bjergsted. Ungdommene gikk også på kino. Om vinteren skøytet de på Mosvannet. Liv hadde krøllskøyter, de hadde hun med hjemmefra. Det fantes ikke skoskøyter i den tid. Hun likte å gå på skøyter og ski, men svømme lærte hun aldri.

Hjemme i Strand igjen hadde hun arbeid som vakt (passer) for et tvillingpar i Varlandslia, som var sindsyke (psykisk syke). Hun var der som en barnepleierske da de ble født. Det var tungt, men foreldrene trengte avlasting. Hun var der hele døgnet, men gikk mye hjem når hun kunne. Det var visst kommunen som betalte, men det var ikke rare lønna.

Hun var der periodevis i mange år. Hun arbeidet flere steder med å vaske skitne stover, klæsvask og utearbeid. I Varlandslia var hun med på å plukke bringebær, epler og plommer. Da bodde hun sammen med bestemor på Meltveit og gikk hjem om kveldene. Liv var også med på skogplanting. De plantet gran, furu og lerketrær på Varland, Meltveit og Heggheim.

Liv og Halvard var mye sammen i ungdomstiden, de ble gift i 1948. De hadde bryllup hjemme. Det ble servert stek og småkaker. Det var bare den nærmeste familien i selskapet. Tanten til Liv, Gudrun Kristofa bodde i Cylinder i Iowa USA. Hun kom hjem til bryllupet. De fikk blant annet steintøy og skåler, foruten litt penger i presanger.

De overtok gården Heggheim etter Halvards onkel, Rasmus Heggheim og Inger Nilsdtr. De hadde datteren Berta f. 1925, hun bor i Ilsvåg. Tvillingsøster til Rasmus het Olava og fulgte med garden da Halvar og Liv overtok. De bodde i det gamle huset på Heggheim og hadde 6-7 kyr. Olava hadde den store stuen, mens Liv og hele familien hadde den minste. Olava levde i mange år og det gikk bra til å begynne med. Senere hendte det ofte at hun stod opp og fyrte om natten og fikk til pipebrann til alle tider. Hallvard måtte slukke den. Hun bodde på aldersheimen på Tau det siste året. De innså at de ikke kun ha henne hjemme lenger.

Liv og Halvard fikk fire barn. De tre eldste var født hjemme, mens yngste datteren ble født på sykehuset i Stavanger. Halvard var på fiske hver eneste vinter, 2-3 måneder på Mørekysten, og da hadde Liv arbeidet med gården og barna alene. Når han ikke var på fiske, jobbet han på stålverket. Liv strikket utsyr til ham. Det var undertøy i ull, kofter, sokker og lange vanter. Hun strikket vanter med to tommeltotter på. Garnet hadde svigermoren Ellen spunnet. Hallvard vokste opp i Sørskår og hadde familie på Helgøy. Han var med fiskebåten som søskenbarna Kristen og Johne Helgøy hadde. Han stortreivs på fiske. Om kveldene strikket Liv kofter og sydde klær til ungene. Det var både strekkbukser og anorakker.

Heggheim. Liv og Halvar hadde gården i forgrunnen.

Det var meningen å bygge nytt hus på Heggheim, men det ble det ikke noe av. Sønnen overtok gården og da flyttet de til Austlivegen på Tau. Det var mange hyggelige folk der. Der bodde de i 16 gode år.

Da barna var voksne tok Liv seg jobb i Stavanger. Hun sto i «Buketten» en blomsterbutikk på hjørnet av Nygaten og Østervåg i Stavanger. Der var hun i 6 år. De var greie både sjefen og kona. Hun fulgte bussen kl. 7 om morgenen rundt vikene (om Fiskå) til Tau og ferje til byen. Hun var ikke hjemme før i 18 tiden om kvelden.

Liv likte å gå på ski. Da Ingrid fikk sertifikat kjørte og hun og mora på tur og gikk på ski blant annet i Lyngsheiea og Roligheden i Bjørheimsbygd.

 

Publisert med tillatelse av Liv M. Heggheim.

Liv Milda Heggheim.4-6-2013

Intervju 6-5-2013 med Annalisa Thelin Knutsen

 

 

 

 

 

Joomla templates by a4joomla