PÅ FLYTTEFOT
På grunn av at far var lærer, akkurat slik som Anders Åtland, bodde vi i en lærerbolig i Bjørheimsbygd. Nå - etter at far var død og derfor ikke lærer for ungene i bygden lenger, måtte vi flytte. Vi fikk lov til å bo i huset et helt år etterpå ble vi fortalt, men sannsynligvis mente de ut skoleåret 1947 / 1948.
Hvor vi skulle flytte til var det aldri spørsmål om. Det måtte bli Hetland i Fister, for der var både mor og far sine barndomshjem, men hva slags hus skulle vi bo i?
Mor tok ikke GT og meg med i denne diskusjonen. Hun brukte onkel Ola på Bjellandsgården og onkel Åke på Haugegården som sine rådgivere.
Det første stedet vi flyttet til var hjem til bestemor på Hetland. Etter at bestefar var død hadde riktignok onkel Åke flyttet hjem igjen og overtatt gården, men bestemor var blitt ganske gammel nå. Hun ble født den 10. juni 1876 og var blitt 72 år. Bestemor var forresten tvillingsøster til Gunhild som ble gift Valde, men som døde da hun var 58 år gammel.
Bestemor var fortsatt telefondame for sentralen Hetland, Fister, men det var omtrent det eneste hun maktet. Onkel Åke leide derfor hushjelp til å lage mat, vaske hus og klær, mate høner og hente inn egg og gjøre dem klar til forsendelse til byen.
Vi flyttet altså inn hos bestemor og onkel Åke, og hushjelpen ble sagt opp. Nå var det ikke meningen å bli boende der i huset særlig lenge, for nå skulle det bygges nytt hus og hjem for oss.
Det var en diskusjon en stund om vi skulle bygge hus på Bjellandgården hos onkel Ola eller på Haugegården hvor vi nå bodde. Begge onklene ville hjelpe mor, men etterhvert ble det onkel Åke som gav mor det beste hjelpetilbudet.
I og med at det nettopp hadde vært krig i landet, var det fryktelig vanskelig å få fatt på bygningsmaterialer og alt som trengtes for å bygge. Dessuten hadde onkel Åke veldig lyst til å bygge en kårbolig til gården hvor bestemor skulle bo. Han tilbød seg derfor å bygge en bungalov på gården hvor han stilte huset til disposisjon gratis for oss så lenge vi ville ha det som vår faste bolig mot at bestemor og telefonsentralen flyttet med oss.
Dermed ble husbyggingen satt i gang - og HAUGATUN ble virkelighet.