KREMMEREN I SKOLEGÅRDEN
Selv om jeg gikk på skolen om dagen, var det mulig å bruke friminuttene til annet enn veggball, jepping, ringleker, kappspringing og andre gjøremål. Jeg hadde såpass dårlig erfaring som lærer at nå ville jeg forsøke meg med min egen butikk, og satte meg derfor utenfor skolebygningen med sakene omkring meg. Jeg hadde på forhånd samlet sammen alt jeg hadde som kunne selges eller byttes, og det varte ikke lenge før handelen var i full gang.
Den største omsetningen fikk jeg på smykkene av fiskebeinsperler, så lenge perlebeholdningen strakk til. En annen vare som etterhvert også ble populær var håndsmidde sett med jeppepinner. Naboen vår, Lars Nerhus hørte om butikken min, og tilbød seg å lage flere sett med jeppepinner som jeg kunne selge, og gjett om de forsvant?
Ellers solgte jeg litt av tyggegummien fra Amerika, glansbilder og de dumme, evneveike tinnsoldatene.
Selv om prisene var svært lave - både fordi jeg visste at ingen hadde penger og fordi jeg selv ikke hadde det minste greie på penger, så ble det bytting mot andre verdisaker som ble betalingsmiddelet.
Kjell Helle var sykt interessert i den gode tyggegummien jeg hadde, og for å være sikker på å få mye av beholdningen min kom han med en helt forriktig lebestift som byttemiddel. Riktignok var han sønnen til Alma og Peder Helle som hadde butikk i bygden, men tyggegummi med slike smaker var ikke daglig kost for det.
Jeg var mer enn interessert i å få eie noe så voksent og spennende som en lebestift, og slo til på flekken.
Den påfølgende kvelden banket det på døren hjemme hos oss, og utenfor stod butikkdamen til Helle og ba om å få lebestiften sin igjen. Mor og far som ikke visste noe om hvilke byttemidler jeg hadde i mine "toder", benektet først at vi hadde noe slikt i huset, men etter at hun kunne fortelle dem hva hun hadde presset Kjell til å innrømme, ble jeg nødt til å finne fram den eksotiske skatten min.
Butikken opphørte etter denne episoden, både fordi mor og far satte en stopper for handelen min, men også fordi jeg hadde solgt ut alt som det var interesse for å kjøpe i en skolegård i Bjørheimsbygd.