fra Stavanger Electro-staalverk medlemsblad
nr. 3 - 1954.
Werner Eriksen hører til den gamle garde idet han begynte i bedriftens tjeneste i 1919 som skipper ombord i m/k «Idsal». Redaksjonsnemnda har spurt Eriksen hva han minnest særlig godt fra «gamle dage».
Engang kom vi med en skraplast fra Savåg med kurs for Haugesund. Mens vi lå i Haugesund røk det opp til storstorm av sydost. Vi merket ikke noe særlig til stormen hverken i Haugesund eller Karmsundet. Iallfall ikke mer enn vi mange ganger før hadde vært ute for. Da vi kom ned mot Bokn merket vi uværet for alvor. Livbåten tok vi ombord og surret fast. Det ble stadig større sjø, og «Idsal» var til sine tider mer under vann enn over. Lugaren sto halvfull av vann og vi mistet endel av dekks-lasten. Det var uråd å snu, vi måtte la det stå til.
For oss syntes det som himmel og hav gikk i ett, det var som om Nordsjøen i all sin velde hadde bestemt å slå oss ned. Et hav av frådende bølger slo over oss og et råk så tett som en mur hindret siktbarheten. Etter voldsomme strabaser med maskinen og ror, kom vi omsider i sekstiden til Jørpeland etter å ha brukt 11 timer, normalt skulle vi ha brukt 5 timer. På Jørpeland hadde både bedriften og folket fått melding om at «Idsal» var forlist.
Telegraf og telefon hadde vært i forbindelse både med Savåg, Haugesund og Stavanger, men ingen hadde hverken hørt eller sett noe til oss. Den alminnelige mening var derfor at vi var gått under med mann og mus. Folk var storlig forbauset da «Idsal» la til stålverkskaien med mannskapet i god behold.