Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

1900 - 1920

1900

Folketallet hadde øket fra 960 i 1801, til 2218 hundre år senere. I løpet av de årene var det flest mennesker i kommunen i 1875 med 2271 innbyggere. 2.

1900

Telefon. Det ble bygd tre telefonstasjoner, på Fiskå, Tau og Jørpeland. 1. Lenke telefon

1900

Folketellingen viste at det var 2218 innbyggere i Strand. Det var 229 gårdbruker familier, 37 folgemenn, en mer enn i 1875, mens antallet folgekoner hadde steget fra 48 i 1875 til 75. Det var 52 husmannsfamilier i kommunen. 2.

1901

Kirkegård på Idse. Det ble vedtatt at gårdene Idse, Idsal, Kvalvåg, Erlandsdalen og Longevoll skulle få egen gravplass og i 1904 ble det kjøpt plass på Idse. Den ble utvidet med et mål i 1928. 1.

1901

Lagtinget vedtok med 15 mot 14 stemmer alminnelig stemmerett ved kommunevalg. Stemmeretten gjaldt alle menn, og de kvinner som betalte skatt av en inntekt på minst 300 kroner. 5.

1903

Den frivillige fattigpleien, satset på å få penger inn på basar. Den ble holdt hvert år på 3. dags påske. Den ble også kalt for Strands "Nasjonaldag". Basaren startet rundt 1885, fra 1898 holdt den til i Kommunehuset på Strand, skrev aftenbladet i 1929. 1. og 8.

1903

Spedalskhet: Det hadde vært mange mennesker som led av denne sykdommen, i 1903 var det 3 spedalske i kommunen.
Sykdommen ble også kaldt spillsyke og ble til tider blandet sammen med radesyke. 1.

1903

1903 - Elektrisitet. 
En mørk septemberkveld skjedde det noe på Tau. LYS – Tou Mølle hadde bygd et kraftverk og tente lys på kaien. Lysene kunne ses helt fra Stavanger og der hadde de ennå ikke fått elektriske gatelys.

1909 ble A/S Ryfylke Kraftanlæg etablert for å forsyne Stålverket med strøm. Det ble bygd kraftstasjon i Vågen. 
1916 overtok Stålverket mesteparten av aksjene og ble i realiteten eiere. 1920 ble det bygd ny kraftstasjon lenger opp i dalen med to aggregat som ga 2600 hestekrefter hver.
På selve Jørpeland hadde de fleste fått strøm til lys og koking. Noen fikk seg elektriske varmeovner midt på 1930-tallet.
1919: Botne og Forsand sandtak bygde et kraftverk til sandtaket og gårdene i området.
1925: Ola Åen bygde et lite kraftverk på 3 kw ved Tauånå. Noen få hus fikk strøm herfra. 
To år senere bygde Holger Strand et verk på 4 kw i bekken som kommer fra Nordlandsvatnet.
Paul og Tormod Strand bygde seg også kraftverk i dette vassdraget.
1927: Fiskå Trevare bygde kraftverk, det var på 50 hestekrefter. Det ble også bygd en linje til Høyland og Voster, omkring 20 hus fikk strøm.
1935: På slutten av 30åra bygde Fiskå Mølle og Brødrene Nordbø kraftverk som skaffet strøm til mølla og folk i området.
1939: Erling Jøssang bygde et kraftverk på 15 hestekrefter på Jøssang og han leverte strøm til alle på Jøssang.
1939 I Bjørheimsbygd gikk 20 personer sammen og fikk satt opp et kraftverk i Regnaåna ved Holane. Det hadde en kapasitet på 140 kw.
1939: 16 gårdbrukere på Barkved, Øvre og Nedre Fjelde gikk sammen om et kraftverk i Fjellsånå.
1940: Strand Kommunale Elektrisitetsverk ble etablert. Det skulle stå for kraftutbyggingen. I starten hadde de 450 abonnenter, i løpet av krigen økte tallet til 850.
Julaften 1940 fikk mange strøm som julegave. Strømkvoten var ikke stor og alle hadde ”vippe”. De fleste hadde fått strøm til lys og litt koking. Når en brukte for mye strøm begynte lyset å slå seg av og på, det ”vippet”. Da måtte en skru av en lyspære et sted.  
1941: Jonas Kvam bygde et lite gardskraftverk på Kvam.
Det var ikke alle som kunne gjøre regning med å få strøm fra Ryfylke Kraftverk innen rimelig tid. På Heng bygde Kristoffer Heng seg en vindmølle. Andre satte også opp vindmøller, både på Barkved, Heia, Århaug og Jørpelandsholme.
1948 bestemte kommunen seg for å gå inn i MRE – Midtre Ryfylke Kraftverk
Rundt 1950 ble det bygd sekundærstasjon på Veland, den skulle gi strøm til folk i nordre Strand og nabokommunene.
I 1950 fikk gårdene på Ådnanes, Svines, Erlandsdalen, Kvalvåg, Idsal og Idse endelig strøm. 
Da var det bare øyene Heng og Hidle som ikke var knyttet til MRE. De måtte vente helt til 1961 før de kunne skru på lysbryterne sine. 4.

1904

Nordre Strand Okseforening kjøpte ”Basel” en avls- okse av rasen ”Sokndal-kvæg.” 
I 1908 fikk Ole B. Verviks okse ”Bamsen” 3. premie på en landbruksutstilling. 2.

1904

Årets sildefiske, og særlig vårsildfisket utenfor Sør-Norge, slo alle rekorder. 5.

1905

Langeland bedehus ble bygd.  I 1916 fikk bedehuset orgel. I mange år søkte en om å få omgjort det til kapell.  18. desember 1921 ble kapellet innviet til kirkelig bruk. Kravet for at det skulle godkjennes som kapell, var at det ble bygd kor, og forsynt med nødvendig innredning, og tillatelse til å ha 15 gudstjenester i året. Klokketårn ble også bygd. To år senere i 1923 fikk en holde konfirmasjon her. 1. Lenke bilde

1905

Omkring 1905-1910 var det rundt 50 båtlag fra Strand på vårsildfiske. 25 lag fisket etter brisling. De fleste fisket med garn, men det var også noen få land-notlag. Folk bandt fiskegarna sine selv. Disse årene tjente fiskerne godt.  1.

1905

12-13 august. Folkeavstemning om unionsoppløsningen. Stort flertall for oppløsning: 368.392 menn stemte for, 184 nei. Kvinner hadde ikke stemmerett. 5.

1905

25. november. Kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Kristiania i tett tåke og kraftig snøvær. 5.

1907

Kun 13 støler var i bruk. De ble brukt ca 64 dager om sommeren.
Lars Oftedal, redaktøren i Stavanger Aftenblad, var på tur forbi Barkastølen i 1896. Han var tørst, og fant nøkkelen og låste seg inn i melkebua og ”stjal” et par liter melk. Han la igjen 30 øre for melka. 2.

1907

47 bønder hadde skaffet seg slåmaskin, dessuten var det 29 hesteriver i kommunen. 2.

1907

Stortinget vedtok med 96 mot 25 stemmer begrenset stemmerett for kvinner. 5.

1908

Sagbruk i Botne. Gården hadde stor gammel skog rundt Botnevannet. Tobias Roth kjøpte gården og bygde sagbruk med fire sirkelsager som ble drevet av en turbin på 150 hestekrefter. Han bygde en vannrenne som ga vann til drift av turbinen. Tømmeret ble fløtet over vannet og sendt i en renne ned til fjorden. ”Det blir livlig der inne nu – i Skogen lyder Øksens Klang mod de malmhaarde Furulægger.”
Bremer-damperen Hero lastet trelast som skulle til Antwerpen, og Theseus fraktet trelast til Tyskland. 2.

1909

Ivar Eie og Sivert Hagåsen Tveit fra Nordre Strand var de første som kjøpte snurpebruk/not. 1.

1910

Vernepliktige soldater hadde en gjennomsnittlig høyde på 171,1 cm i 1910, men den hadde steget til 179,9 cm i 2006.

1911

Da kom den første motorbåten til Strand. Det var den første fiskebåt med motor i Rogaland. Brødrene Ole og Kornelius Barkved satte en 7 hesters ”Rapp” motor i båten. Noen lo av påfunnet, andre var sinte og mente at de kom til å skremme bort fisken. Kritikken stilnet etter at de allerede første året berget to båtlag fra å drukne. 1.

1911

Distriktslege S. Vinje ble tilsatt og bodde på Tau. 11.

1912

Botne Sandtak. Det ble senere til Botne og Forsand sandtak. De leverte både sand, singel og kult. Sand herfra ble levert til byggingen av flyplassen på Sola. Det åpnet i 1937. 1.

1912

Strand Sanitetsforening ble stiftet. Målet deres var å få tilsatt en sykepleierske. Det fikk de i 1914 og fire år etter ble det tilsatt en barnepleierske. Ved 25 års jubileet hadde laget 375 medlemmer. Sørbygden - Jørpeland Sanitetsforening skilte lag med Strand i 1922 og opprettet sin egen avdeling. 1,

1912

Den første fagforeningen på Stålverket ble stiftet. Den var tilsluttet Arbeidsmandsforbundet, men foreningen ble oppløst etter bare et halvt år. I 1913 ble ny forening startet, men den ble også nedlagt raskt, allerede i slutten av 1915. Formannen var blitt trakassert, så han sa opp jobben. I slutten av 1916 ble fagforenings arbeidet på ny tatt opp. 1.

1913

I mange år fikk Strand fattigkasse pengegaver fra utflyttede strandbuer i Amerika. Her hjemme samlet en inn 300 kr. og fikk laget en fane til takk. Fanen har form som et splittflagg med teksten: Hilsen fra Strand. 1.

1913

På Stavanger Electro Stålverk kunne en tappe stål for første gang den 8. mars. 1.

1913

Losje Jørpeland ble stiftet 7. september, og 26 meldte seg inn samme dag. De tok opp arbeidet med å få stanset det ulovlige rusdrikksalget på fjordabåtene. 
Losjen bygde eget hus i 1915.
Losjen hadde både sangkor, orkester og idrettslag. I 1925 var det 125 medlemmer.  1,

1913

Etter årelang kamp fikk kvinnene full stemmerett ved både kommune- og stortingsvalg. 5.

1914

28. juli: Skuddene i Sarajevo utløste første verdenskrig. 5.

1915

Stortinget vedtok lik arverett for barn født i og utenfor ekteskap. 5.

1915

Ti timers arbeidsdag vedtas av Odelstinget. 5.

1916

Fagforeningen Jern og Metall ble stiftet på Stålverket.  1.

1916

Jørpeland songarlag ble stiftet av Torvald Kvamme. De dro på sangerstevner nesten hvert år og fikk meget gode omtaler i avisene.  1.

1916

Brennevinsforbud innføres i Norge. 5.

1917

Hermetikkfabrikk på Tau. Den ble drevet noen år, med driften stoppet rundt 1928-29. 1.

1917

Casper Brække ble tilsatt som politibetjent på Jørpeland. Under stålverkets anleggstid økte forbruket av alkohol og bråk slik at en søkte om å få en politibetjent. 1.

1917

En mandagskveld ble det slagsmål på Jørpeland mellom nordmenn og svenske arbeidere. Det utartet seg til ”ondartede gatekampe”. Mange fikk seg et blått øye. Folk stimlet sammen for å se på, men det ble alvorlig da et par svensker dro fram revolvere og skjøt 10-15 skudd. Ingen ble såret, men svenskene ble arrestert og ført til Stavanger. 1.                                         

1917

Det var en kald vinter og vår over hele landet, sommeren var varm, mens det ble mye nedbør om høsten. 5.

1918

En del Strandbuer som bodde i Amerika ble sendt til Frankrike under 1. verdenskrig. Blant de som kjempet der kan vi nevne: Ananias Strand, Ivar Ivarsen Barkved, Henrik Pedersen fra Jørpeland, Ivar Larsen Barkved, Peder Voster, Jonas Jonassen Heggheim og Gabriel Olsen Jøssang. 2.

1918

Vestlandske Cementstøperi tok ut sand og singel i Barka Sandtak i ca. 10 år. Vanligvis arbeidet det 5-8 mann, men i travle tider kunne de være opptil 25 mann. 1.

1918

Arbeiderpartiet i Strand ble stiftet 13-4-1918. 24 personer var samlet i kjelleren til Lyder Alvær i Vågabakken. 1. mai samme året samlet det seg mange mennesker og gikk i toget. 2. Lenke bilde

1918

Det ble innført rasjoneringskort for brød, mel, sukker og kaffe.
5.

1918

Spanskesyken herjet i kommunen, om lag 70 personer ble syke.  I 1918 døde 10, i 1919 døde 5 og i 1920 døde 4 personer. 2.

1918

11. november kl 11.00 1. verdenskrig ble slutt. 5.

1919

Ølbryggeriet på Tou Brug ble nedlagt og bryggingen ble flyttet til Stavanger. 1.

1919

Jørpeland Underholdningsforening ble stiftet med det formål å drive kino. Kommunen tillot ikke offentlig filmframvisning, men kunne ikke nekte et sluttet lag å se film. 1.

1919

Jørpelands Ball og Idrettslag ble stiftet. I 1934 skiftet det navn til Stål, som det fortsatt heter. 1. 
Laget får sin egen historie i 2008 i en bok skrevet av Atle Oanes.

1919

En former på Stålverket ble oppsagt på grunn av at han tiltalte støperimester Prosper Guillaume med ”du” istedenfor det høflige ”De”. Guillaume følte seg krenket. Da ble det konflikt. Formerne la ned arbeidet sitt for de kunne ikke arbeide under ham lenger. 2. 

1919

Arbeiderkvinnene stiftet eget lag i juni 1919. Fru Sustad ble valgt til Formann. 2.

1919

Det var kommunevalg. Oppslutningen var stor, 32 %. Årsaken til økningen var enkel. Nå måtte en ikke lenger dra til kommunehuset på Strand for å avgi stemme. Det var anledning til å stemme på 6 forskjellige steder, Fiskå, Vatland, Strand, Bjørheimsbygd, Langeland og Idse. Til sammen ble det avgitt 435 stemmer. 2.

1919

Det ble en kald og nedbørsfattig vinter, normal vår, men kald sommer og høsten ble den kaldeste noensinne. 5.

1919

8. timersdagen innføres i Norge. I 1915 hadde en 10 timers arbeidsdag. 5.

 

 

Joomla templates by a4joomla