Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Fra Vikingetiden til 1700

872

Slaget i Hafrsfjord regner en med at var omkring 872-880. Vikingtiden var en urolig tid for alle. Harald Hårfagre hadde mange kongsgårder rundt om og en regner med at Lilland på Tau var en av de. 
I Strand ble det gjort et stort gravfunn av Holger Strand i 1934.
Det må ha vært en mektig mann som var gravlagt der.  Han fikk med seg sverd, spyd, øks, fire skjold og ni piler. Det var også utstyr til en hest, bissel, stigbøyler og seletøy. I gravhaugen fant en også en god del verktøy, så som smedutstyr, kniver og mye annet. Haugen var 3 meter høy og 20 meter bred. 1. Lenke til Stålveksbladet – Strandastøa og Tau gammel kultplass

900

Mellomalderen regnes fra ca år 900 og flere hundreår framover. Det var to kirker her, en på Strand og en i Voster. Soga forteller at det også var en kirke på Barka og en liten kirke eller kapell i Bjørheimsbygd. En vet ikke når den første kirken ble bygd, men det sies at kirken i Voster ble vigslet til Olav den Hellige. 1.

910

Eirik Blodøks ble født. Han var sønn av Harald Hårfagre. Eirik fikk tilnavnet sitt fordi han var en stor kriger. Det var mye strid mellom Eirik og brødrene hans. Flere falt i strid med Eirik. 
Han var konge i Norge ca. 933-935. Han var gift med Gunhild, en dansk kongsdatter. Hun var vakker, trollkyndig, full av baktanker og meget grusom, sier sagaen.
Eirik Blodøks hadde kongsgård på Lilland i Strand, gården var opprinnelig en av gårdene til Harald Hårfagre. Navnet Eirikstraen på Tau skal stamme fra han. Eirik falt i et slag i England og skulle gravlegges på Eirikstranden. 6.

1000

Kristningen av landet begynte i vikingtiden. De første kristne måtte holde troen sin skjult, derfor møttes de i huler eller hellere. Historien forteller at de første kristne i Strand møttes under en heller i Jøssangmarka. 1.

1015

Olav Haraldson, Den Hellige (995-1030) var konge i landet fra 1015 til 1028. Soga sier at han en gang kom til Tau for å gjøre slutt på hedenskapen her. Han kom i land i Tauravågen, men Gygrå som bodde i Marshove satte etter ham og jagde han til Voster. 1. Lenke  Gygrå

1152

Norge fikk erkebiskop. Det var Kardinal Nikolas av Roma. Han fikk gjennomført at folk skulle gi paven en skatt. Den ble kalt Romaskatt eller Peterspenger. Hver voksen mann eller kvinne som eide minst tre mark jord skulle betale en penning i året. 1.

1280

Det eldste skrivet en vet om hvor Strand er nevnt er da Asbjørn Hebnes satte opp et gavebrev til mange av kirkene i Rogaland.
Da fikk Strand kirke en ”mark.” En mark hadde samme verdi som 3 gode kyr. Kirken blir nevnt flere ganger i tiden senere. Ingen brev omtaler selve kirken så en har ikke opplysninger om hvordan den var. En regner med at etter svartedauen ble det gjort lite vedlikehold på kirken og at den råtnet bort. 1. 

1309

Ridder Thorleif på Idse ga bort jordegodset sitt til kirken og klostrene. Siden ble han munk i Cistercienserklosteret Lyse i Hordaland. Kona hans, fru Ragna Martinsdotter gikk også i kloster, men ikke av fri vilje. Hun levde slik at slekta fant det best å sperre henne inne i kloster. 1.

1338

Det finnes to brev som nevner kirken i Voster. Det første i 1338 og det andre i 1349.  Ingen vet når kirken ble bygget. Den var vigd til Olav den hellige. Sagnet forteller at det var to klokker som hang i kirka. 
På den ene stod det ”Parma 1175.” En skipper, Thorstein Longbein førte klokkene fra Italia til Trondheim sammen med klokker som skulle til Hamar domkirke. Da domkirken kirken brente senket de klokkene i Mjøsa. Derfor sang den ene klokken i Voster med sørgelig klang:
”Maken min – ligg i – Mjøsa – Mjøsa”
Den andre klokken var mer lettlivet, hun tenkte på ferden de hadde hatt, og trallet glad: 
”Thorstein Longbein, Thorstein Longbein,
Førde meg øve te Trondheim, Trondheim.”
Klokkene hang over kirkeporten. En gang skulle to menn tjærebre kirken. Mens de varmet opp tjæren, var de inne både lenge og vel, og lesket seg med noe sterkt. Da kom det en gutt og ropte at kirken brant. De fikk berget en kiste som de hadde alterbrødet og vinen i, og den ene den ene kirkelokken.
Kirkeklokken ble senere hengt opp i Strandakirken. Det var meningen å bygge ny kirke i Voster men det ble det ikke noe av, selv om tømmer var hogget og fløtet over Vostervannet. Det ligger ennå tømmerstokker i vannet som sank der. 1.

1349

Svartedauen kom til landet. I Rogaland herjet den på det verste i september og oktober i 1349, og en snakket om den store mannedauhausten. I Stavanger bispedømme minket folketallet til under en tredjepart av hva det var. Ingen vet hvor mange som døde i Strand. Sagnet forteller at tre dager etter at sykdommen var kommet til Botsfjorden, var det ni likbåter på Barkavika på en dag. Da var det kirkegård på Barka. Det fortelles at i Søre Strand levde det kun en mann på Barka og ei kone i Åsen. De giftet seg. På Tungland var det kun en jente som het Ingrid. I nordre Strand røk det av tre skorsteiner, på Tau, Nerhus og Gjeteskjer. Mange hus og gårder forfalt og ble liggende øde, jorda grodde til. Det tok to til tre hundre år før folketallet ble omtrent som før.  1.

1359

Pest: Gang etter gang etter svartedauen var det mange farsotter som herjet landet. I 1359 var det barnedøden eller ”småpoka”, og i 1371 kom den store ”drepsotta” – eller ”mannedauden.” I 1378-79 herjet småkoppene, og i 1391 var det på ny mye sott og ”mannedaude.” 1.

1450

Da bodde det fire søstrer i Voster. Margreta, Ragnhild, Sigrid og Gyrid Eivinsdøtre. De ga fra seg gårdene som avlat til bispen Gunnar Eiriksson for at han skulle lese sjelemesser for dem og foreldrene deres. 1. Lenke til Avlatsbrev

1560

Vårsildfisket sviktet, det ble reknet som et uår. 1.

1567

Ennå var det mange gårder som lå øde etter svartedauen. Det var Vatland, Tveit, Nes, Langeland, Tungland, Jøssang, Botne og Erlandsdalen. 1.

1584

Kong Fredrik II (regjerte 1559-1588) tok monopol på alle frøtrær av eik. Det var stor eikeskog i kommunen og kongen trengte trærne til å bygge krigsskip. 1.

1620

Da begynte en på byggingen av en ny Strandakirke. Den ble bygget steg for steg og byggetiden varte til langt inn på 1630 tallet. Det er bevart regnskap for hele arbeidet.
Laurits snikker lagte altertavla, skap, bispestol, skriftestol og annet inventar i kirken. Maleren Godtfred Hendtzchel malte både altertavle og prekestol og andre utsmykninger.
I kirken var koret for de geistlige, døpefonten stod ned i skipet på kvinnesida. Kvinnene satt på nordsiden mens mannfolkene satt på sørsiden i kirken.  Kirken var 24 alen lang i skipet og med i begynnelsen av 1800 ble den for liten. I 1874 ble en ny Strandakirke innviet.
En stor del av inventaret fra den gamle kirken, ble flyttet over i den nye. Det finnes tre lysestaker fra 1662, to lysekroner.
Blant annet er det et gammelt skap som står på Stavanger museum, mens alterkalken ble solgt til Bergen Museum. 1. 
Lenke til omtale av Strand kyrkje

1624

En mann fra Idsø var gift med en jente fra Jørpeland. Mannen likte nok bedre svigerinnen for han rømte med henne. ”Kapitelretten” i Stavanger dømte at begge skulle straffes på livet uten nåde. 1.

1632

Kong Christian IV (regjerte 1588-1648) kom med forbud om å innføre tobakk.  Det nyttet lite, for det ble smuglet inn mengdevis. 1.

1633

Kong Christian IV (regjerte 1588-1648) sendte ut kongebrev om eikeskogene i Strand udi Idsø skipreid at han forbeholdt seg rett til alt eiketømmer som kunne brukes til skipsbygging. Tømmeret skulle føres til Danmark. Hvis en hogde trær uten lov fikk en straff.  Selveiende bønder fikk heller ikke hogge tømmer til eget bruk, men de fikk litt betaling for tømmeret. 1.

1650

Rundt denne tiden var kommunen nesten avskoget. Det var ført ut mye tømmer til Danmark, men ikke minst til Holland og Skottland. Byene i Holland er for en stor del bygget på norsk tømmer, det viser de gamle norske våpenmerkene som er hugget inn i tømmerstokkene. 1.

1660

Da ble den første oppgaven over husmenn i Strand skrevet. Presten Hjelm førte opp disse. : Michel Fischaaen, 
Rasmus på Bergje, Aanen Vren, Thore Fischaaen, Throulz Fischaaen, Tollak Stølen, Anders Buene, Knud Varlandslien, Michal Vatland, Anund Thøge, Knud Alsvigen, Rasmus Meltved, Erik Vastved, Gunnar Heggem, Rasmus Sastuen, Ingebret Sastuen, Lauritz ved Wandet, Christoffer Østerhus, Rasmus Vastved, Daniel Vastued, Ole Thou, Thorgeir Sannen, Gunnar Thungland, Thomas Suineæs, Lauritz Thued, Anders Erlandsdalen. Ole Erlandsdalen, Halle Øglend, Bendix Dalen, Suen Aasen, Ole med Sastuen, Poul Qwælvog. 1.

1661

London brant. Det heter at nordmennene varmet seg godt på denne brannen, men landet frøs etterpå for det ble avskoget. Slik var det også i Strand, antakelig ble de siste rester av stor skog hogd da. Nes på Heia hadde før 1661 ”skøn skog”. Bispen drev sagbruk på Tau – ”Løubreece saug” og i sin iver på å tjene penger på tømmer lot han både Strand og andre kommuner avskoges. Prester og sorenskrivere klagde på at bispene hogde landet snaut, og i 1684 ble det forbudt for bisper å drive sagbruk og trelasthandel. 1.

1670

Skatter og offer som folk måtte betale var ikke lite. I 1670 gjør Ulrik Fredrik Gyldenløve en oppmerksom på de ”Utallige Udgifter” som bonden hadde, og regner opp 11 poster. 
1. For bønn fra preikestolen for barselkoner. 
2. Takksiging etterpå hvis fødselen gikk godt. 
3. Barnedåp. 
4. Innleiing av barselkona i kirken. 
5. Barnelærdom. 
6. Troloving. 
7. Lysning fra prekestolen. 
8. Giftermål. 
9. Besøke hos de syke.
10. Gravferd. 
11. Likprek.
Bøndene måtte betale en ku til presten når mann eller kone døde. Presten skulle selv velge hvilken ku han ville ha. Fattigfolk som ikke kunne betale, måtte betale tiende ved arbeidsdager for presten. Hvert år skulle presten ha en skjeppe korn av hver mann.
Så sent som i 1895 ble betalingen til presten gitt i ”natura” – varer. I Strand ga de ikke korn, men måtte yte høytidsoffer. Dette vakte stor strid mens presten Moses var i Strand. 1.

 

 

Joomla templates by a4joomla