Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Krigsåra

Krigsåra

Annalisa Thelin Knutsen, 2007

Da tyskerne okkuperte landet i april 1940, flyktet folk fra Stavanger og ut ”på landet”. Det var mange som evakuerte til Kvalvåg. Rundt om på alle gårdene og i hus og hytter bodde det evakuerte byfolk. Noen fikk plass på Skulehuset i de første kaotiske dagene. Den 22. april 1940 ble det registrert tilsammen 26 personer som bodde på Skulehuset.  Her må ha vært liv og røre med 19 voksne, 5 barn under 10 år og 2 jenter i tenårene. På ”kammerset” som ikke er større enn 6m² bodde 2 familier! Strøm og vann fantes ikke i huset, så de måtte koke på primuser og på ovnen. Vann hentet de i kilden hos Gunnar Kvalvåg.

Folk flyktet sammen med slekt og venner. Fra Buøy kom det en ”storfamilie” på 16 personer. Det var Tarald og Berta Gundersen med to voksne sønner og datteren Beathe. Hun ble senere gift med Karl Dreggevik og ble medlem av misjonslaget. Harald og Tyra Andersen med 3 barn, Alma Gundersen og mannen, Anna og Georg Gundersen og Mikal og Borghild Gundersen. De hørte alle til samme slekten. Gundersen-familiene kom i tre båter som de hadde bundet sammen, for å ha følge. Båtene var fullastet med folk og alt pikk og pakk som de hadde med seg. Det var sengtøy, klær, kjøreler, kokekar og mer til. De fleste måtte sove på golvet. Tarald Gundersen var sengeliggende, derfor hadde  de tatt med en divan til ham.

Samtidig bodde Hans Hansen og kona, Marie Olsen med en datter og Johan Lura og kona. Disse var sannsynligvis også i slekt med hverandre. Det var også to enslig menn, Johan Nilsen og Birger Skjæveland som ble registret på Skulehuset den dagen. 

Båtene ”Gjøa”, ”Søk” og ”Delfin” lå ankret opp i Kvalvåg. Der bodde det en del folk som var evakuerte. Det var vanskelig for folk å plutselig bli revet opp fra hjem og arbeid, hele tilværelsen ble snudd på hodet. Matstellet ble annerledes. Det var ikke butikk rett i nærheten. Da måtte de handle hos bøndene. Barna ble sendt rundt på bygda. En gang ba ungene om å få kjøpe for 5 øre i melk for Han far har så lyst på graut”. Da ble spannet fullt helt opp. Andre syntes det var for dyrt med 2 øre for en makrell. Etter hvert som våren gikk, flyttet de fleste hjem igjen, og i løpet av sommeren ble Skulehuset tømt.

 

Karl Dreggevik, Peder, Lars og Edvard Berge, Alf ogKåre Dreggevik, Sigurd Kvalvåg , Leif Berge og Tordis Kvalvåg

Krigen satte sine spor blant folk, ikke minst blant barna. Kvalvåg var en fredlig plass til høsten 1944. En dag kom Mandius Kvalvåg til Skulehuset med langkjerra full av tyskere. Elevene ble jaget ut. Bevæpnede tyskerne okkuperte Skulehuset. Senere overtok de hytta til Hølland, som lå tett ved skolen. Mandius kjørte pultene ned til ”Tommes-huset”, nær kaien i Kvalvåg. Der hadde de skole til freden kom.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tyskerne hadde med seg folk som skulle drive skogshogst. De tok ut skog i Foråsen som hørte til Idsal. Det er usikkert hva materialene skulle brukes til. Noen sier at de store stokkene ble brukt i myra på Forus hvor tyskerne bygde flyplass og gravde kanaler. Andre forteller at det gikk til ”knott”. Knott ble under krigen brukt som drivstoff til bilene.

Arbeidsfolka trengte mat, og de hadde to unge damer som kokte for de. Tyskerne kjøpte melk og fisk hos familien Lauvåsvåg. Bygdefolket hadde liten kontakt med okkupantene på Skulehuset. Offiserene var bevæpnet og passet på de som arbeidet. Dessuten hadde de rassiaer rundt om på gårdene, de lette etter våpen og radioer. Mandius Kvalvåg hadde ei ku som fikk jurbetennelse. En tysk soldat som selv var bonde, visste råd. Han varmet opp høyfrø og satt og gnidde og gnidde inn juret til betennelsen ga seg. En annen gang Mandius skulle kjøre for tyskerne, gikk det så fort at han ga seg ikke tid til å legge på bakselen skikkelig. Da var det en hestevant tysker som stoppet ham og ordnet selen.

 

Joomla templates by a4joomla