En av bygdens slåsskjemper hadde vært i Stavanger og fått seg noe å drikke. Da han skulle ta båten hjemover, lå båten og ventet på presten og klokkeren. Detter irriterte mannen, og han ba båten om å dra. Men nei de ventet, og da de kom hisset han seg opp og ville ta klokkeren. Men han var også en stor kar. Klokkeren satte paraplyspissen i halsen på han og trødde han på foten. Da lovte han å være snill, men så snart han fikk vekk paraplyen begynte han på ny. Klokkeren var ikke verre fanten enn at han holdt ham litt i sjakk. Da de kom i land på Tau, ville slåsskjempen ennå en gang ta klokkeren, men han fikk lagt karen i bakken og holdt ham nede til lensmann Brekke kom og hentet ham. På kontoret stakk karen fingren opp i nesen på lensmannen. Brekken ble bare sittende helt i ro til karen sovnet. Så fikk han puttet han i arresten der han fikk sove rusen ut. Slåsskjempen fikk fire ukers straffarbeid, da han så hvordan Brekke så ut, sa han at kunne godt tatt åtte uker for den nasen.