Karl var uheldig, kommunen skulle anlegge veg over eiendommen hans. Dette falt ikke i god jord hos bonden. Men alle hans protester vant ikke fram. Da ingeniøren skulle stikke ut veien, kom stikke opp igjen fortere enn svint. Til slutt måtte han tilkalle øvrighedå. Polititjenestemannen som hadde sine røtter på Tungland, tok bonden for seg og holdt en alvorlig preken for han. Bonden forsto at slaget var tapt og sa oppgitt til slutt. ”Og dette er takkå for at eg har holdt dokke på Tungland med stut i adle årå.”