Fiskaa.jpgcontrast1.jpg

Svines skolekreds 1890 - 1948

                   Svines skolekreds 1890 til 1948.

 

            Utdrag fra skolekredsens tilsynsprotokoll. De hadde møter hvert år og valgte tilsynsmenn for skolen. Det var ikke mange saker de hadde oppe utover det å holde valg på nemda, svare på skriv fra skolestyret og se til at elevene fikk den skoletiden de skulle ha. De satte også opp planer om hvilke gårder og når skolen skulle holdes. Det var nok vanskelig å få ansatt lærere som ble værende i flere år. De førte opp navnene på søkere men ikke hvem som ble tilsatt. Selv om de innstilte, så var det skolestyret som fortok tilsettelsen. Her har jeg tatt med en liste over alle de som i årene ble, enten som medlemmer i nemda eller som var røysteføre.

            «I kredsmøte for Svinæs skolekreds Faaretages valg paa skoletilsynsmen Valtte blev Ole Torgersen Ærlandsdal Ingebret Eriksen Kvalvaag Thore Jakobsen Næset med syv stemmer vær.»   «Langevaal den 3 februar 1890 T. T. Svinæs»

            De hadde deretter møte 2. april på Langevaal «for at behandle de indsendte forslag om kredsregulering samt udøvelse af legemlig straf i skolen». De vedtok enstemmig at de sluttet seg til alternativ C og de godtok legemlig straff i følge skolelovens § 74.

Skoleplan for 1891

1.omgang 5 uger fra 12. februar til 19. mars

2.omgang 5 uger fra 6. juli til 8. august

3. omgang 4 uger fra 30. september til 29. oktober

            Kredsmødet ville beholde planen med 14 uker skole, mens skolestyret foreslo 12 uker. Grunnen til at de ville ha 14 uger var at været og veiforholdene kunne være til hinder for at alle nådde frem til skolen. Dermed ville de gå glipp av undervisningen. Det var 17 barn i skolekretsen og de møtte alle samtidig.

For skoleåret 1892 godtok de 12 uker skole.

            I 1894 behandlet de en «skrivelse angaaende paragraf 73 og enstemmig tilslutning til skolestyrets om å beholde de bøger de hadde brugt.»

            I 1895 skulle møtene og skolelokale holdes på samme sted – hos Ole Erlandsdal. På møtet i 1896 ble det til alles tilfredsstillelse opplyst at skolestyret skulle få 14 uker skole.

            Hvor skal skolen holdes. Det var temaet i 1897. Fra Erlandsdalen ble det krevd at en del av kredsens skole ble holdt der på gården, til dels 3 uger, Svines 5 uger og Kvalvaag 6, eller hvis ikke skolestyret samtykket burde de bli 8 uger i Kvalvaag og 6 uger paa Svinæs. Det lokale de hadde brugt var ikke lenger brukbart og burde flyttes til Gunnar Kvalvaag som var villig til at holde lokale.

            I desember 1897 hadde de møte på Svines, angående en skrivelse fra lærer Stordal om at det ikke kunne være tale om skole på denne årstiden. Juli 1898 ble følgende lærere indstillet for post i Idsø og Svines kredser: 1. Dahle, 2. Risvoll, 3. Brekke. Det ble ikke opplyst om hvem som ble tilsatt.          Fordelingen om skolelokaler var en stadig gjenganger i 1899 var det 3 uger i Erlandsdalen og Svines og 6 uger i Kvalvåg.

            I skolekredsen var det ikke mange bruk eller gårder. På Svines var det 2 bruk, det samme i Erlandsdalen, mens det var flere bruk i Kvalvåg. Dessuten gikk barna fra Berge og Bersvik i Forsand kommune også på skolen her. For de som ikke kjenner lokaliteten så var det ikke noen lett skolevei. Mellom Kvalvåg og Erlandsdalen er det ca 2 kilometer uten vei. De fulgte stien gjennom skogen. Elevene fra Svines kom sannsynligvis i båt. Det var en lang rotur til Kvalvåg. De kunne også gå gjennom skogen opp bakke og ned bakke ca. 3-4 kilometer til Erlandsdalen og så til Kvalvåg. Derfor var det en fordel at de ikke hadde skole i den mørkeste og sureste tiden fra november til februar.

            Her er det tegnet inn skoleveien fra Svines enten de måtte gå eller ro til Kvalvåg. Elever fra Loddervig på Idsal måtte også ro. Fra Kvalvåg, Steidn, Bersvik, Berge og Erlandsdalen måtte en gå. Ingen av veiene på kartet var bygd i begynnelsen av 1900. Det fantes ikke vei fra Svines, kun sti mellom gårdene. Det var like langt for barna i Kvalvåg når de måtte til Svines. Veien fra Oanes til Botne kom i 1959 og da ble skolen nedlagt. Den mørke prikken markerer hvor skolemøtene holdt til på Longevold. Longevold var en liten husmannsplass under Idsal, den ble fraflyttet før 1910.

            På ny var det å tilsette lærere. I 1899 ble disse innstilt: 1. Sagård, 2. Markhus, 3. Baudhus. I 1900 var disse lærerne aktuelle. 1. Daniel Nordbø, 2. Johannes Hille, 3. Peder Dalen. Når det gjaldt lærerstillinger så kom det folk fra Idsø på møtene og de skrev også under i protokollen siden læreren skulle undervise i begge skolekretsene.

            I 1903 «For renholdes erlægges et kr. 1,25 pr. uge. Beløpet fordeles ligelig mellom Kredsens gaardbrugere og husmænd». Samme år fikk de skrivelse fra skolestyret om at: «der i Svinæs kreds ingen større forøgelse af lønsansettes vil bli.»

            De skrev at de samles til møte i skolestuen i Kvalvåg, noe som skulle tyde på at de hadde fått fast skolehus, men det stemte ikke, for i 1906/07 satte de opp skoleruten slik. Svines 3 uger, fra 7. mai til 29. mai. Kvalvaag 2 uger fra 6. august til 18. august. Svines 3 uger, fra 1. oktober til 20. oktober. Kvalvaag 3 uger fra 13. desember til 4. mars og Kvalvaag 3 uger fra 27. mars til 20 april. 14 uger til sammen. Slik ble det året etterpå også. Erlandsdalen ble ikke nevnt så elevene slapp å kave seg dit opp.

            I 1909 ble møtet holdt på Idsø. Det hadde vært på tale å flytte skolen til Idsal og slå kredsene sammen, men det ble det ikke noe av.

            1909 ny lærere instilles. 1. Peder Emelius Begsvik. 2. H. Borgenvik. 3. Jens Vangsnæs. Det var nok ikke lett å få lærere som ble lenge i stillingen. De måtte som regel dele seg mellom flere skoler og bo/ rundt i kommunen. Det var 33 barn i Idsøs skolekreds og 30 i Kvalvaags kreds året 1911. Nye lærere vurderes: 1. Jone UR. 2. Johannes Gill. 3. Viking Traa.

Skolen i Kvalvåg, etter skolen ble nedlagt har huset blitt brukt som bedehus.

 

            De la stadig planer for skolerutene i 1912-13. Da vekslet de mellom Kvalvåg og Idse, Svines skulle bare ha 3 uker skole. Nå ser det ut til at skoletiden har øket for Kvalvåg skal ha 17 uker og Idsø 18 uker. Forsettelsesskolen var fra 24. oktober til 30. januar. Skulehuset ble bygd rundt 1911, og møtene ble holdt på skolestua i Kvalvåg fra 1912.

            I 1913 var det møte i skolestua «I anledning af afstemning af hvad slags maal der skal bruges i skolen enten landsmaal eller rigsmaal med den nye retskrivningen. 7 stemmer afgaves udfaldet at stemmegivningen blev saaledes 4 stemmer for rigsmaalet og 3 for landsmaalet.»

            Nye lærere: 1. Anton O.Vardal?. 2. Severin Glenjen. 3. Anton Norbø. 1914. skoleåret 1914-15 var det ikke skole på Svines. 1915 da er skolehuset i Kvalvaag i bruk, for de har møtene sine der.

1921: 1. Hulda Sandsmark. 2. Sigurd Bjarne Aurenkleiv. 3. Henrik Ommedal. Da var Jøssang skolekreds med på møtet.

1922: 1. Norvald Tostensen Espedal. 2. Torstein Espedal. 3. Emil Osmundsen.

1928: 1. Rasmus Norbø. 2. Einar Årestad. 3. Torvald Vea Åkra.

                        «Her har ikkje vore valg av tilsynsmend på mange år, for skuld at skulen i Kvalvåg vert nerlagd den 6. mai 1937. Der var då berre 3 barn som i to år hadde hatt 10 vikars skule med Åse Mohus som lærarinne. Foreldra åt borna laut yta fri kost og husvære at lærarinna. Frå nevnte dato laut borna til Idse på skule. Komunen yte skyss godtgjersla. Den 11. september 1943 vart skulen oppteken her på nytt lag, med same lærar som på Idse. Skuletida var då annan kvar dag, med 18 vekers lovfeste skule tid. 4 born gjekk då på skule. Sidan det var i krigen og «førerprinsippet» var innført i skulestyret og vert der ikkje valg av tilsyn då heller. Frå 1-1-1932 til 1-1-1946 var Mandius Kvalvåg skulestyre sin representant i Kvalvåg. Med Albert Dreggevik som varamann.»


Marselius Kvalvåg,     Bertinius Dreggevik     og       Bernhard Kvalvåg.

Valg i 1946

Leif Berge, 8 røyster

Sigurd Kvalvåg, 8 røyster

Mandius Kvalvåg, 6 røyster.

Det var tilsammen 10 røysteføre på møtet.

På ny måtte der velges ny lærar.

1. Ola Østerhus, Røldal. 2. M.J. Skjold, Utsira. 3. Student Otto Stormyr, Tvedestrand.

Siste innføring i protokollen.

            «Det vert innkalla til krins møte i Kvalvåg skulekrets i dag, til valg av tilsynsutvalg for skulen. Valgde vert Mandius Kvalvåg med 6 røyster, Bernhard Kvalvåg med 4 røyster og Karl Dreggevik med 3, etter lutdraging med Serina og Trygve. Lærar Matre var til stades og holdt ein udgreing om «borna i skulen no». Etterpå var der samtale.

Sig. Kvalvåg, formann, Mandius Kvalvåg, Karl Dreggevik.»

Protokollen ble underskrevet av disse personene i løpet av årene:

Thore T. Svinæs

Ingebret E. Kvalvaag

Thore Jakobsen Næset

Ole T Erlandsdalen

Gunder J. Kvalvaag

Tommes Kvalvåg Næse

Albert T. Erlandsdalen

Halver Kvalvåg

Marcelius M. Kvalvågnæs

Daniel Kvalvåg

Lars Idsø

Sivert Fjelde Erlandsdal

Jonas H. Kvalvåg

Erik Næset - Erik Kvalvåg ?

 

Daniel Nærbø

P. Idsal

Thore T. Svines dy.

Tore J. Langeland Erlandsdal

Bertinius Dræggevik

Fredrik Kvalvåg

Mathias Dræggevik

Dagfinn Sagevik

Gunnar Kvalvåg

Erik Kvalvåg

John H. Kvalvåg

Bernhart Kvalvåg

Jonas G. Kvalvåg

Serinius Kvalvåg

Einar Kvalvåg

Sigurd Kvalvåg

Tomas T. Kvalvåg

Leif Berge

Karl Dreggevik

1946 dise ble valgt

Leif Berge 8 røyster

Sigurd Kvalvåg 8 Røyster

Mandius Kvalvåg 6 røyster

Tilstades var det 10 røysteføre:

Leif Berge

Sigurd Kvalvåg

Mandius Kvalvåg

Bernhart Kvalvåg

Peder Berge

Grethe Kvalvåg

Borghild Kvalvåg

Ingrid Lauvås

Ester Lauvås

Olava Kvalvåg

Kretsformannen Trygve Lauvåsvåg var ikkje til stades på grund av sjukdom.

Siste møte i denne protkollen var i 1948.

 

 

Utdrag fra Kvalvåg Kinamisjonslag gjennom 90 år 1913-20003

Skulehuset ble bygd rundt 1911 av Strand kommune. Det var skole her fram til våren 1937. Da ble den nedlagt, og de tre elevene måtte fortsette skolegangen på Idse. Skolen ble åpnet igjen under krigen i 1943, med et elevtall på fire. Den ble nedlagt i 1960 da bygda fikk vei-forbindelse til Jørpeland, og barna ble fraktet til skolen der.

I 1925 var det 16 elever på skolen fra første til syvende klasse. De ble delt i to, en småskole og en storskole. Blant elevene var søstrene Sigrid og Oda Kvalvåg fra Steidn. Fra Berge kom en søskenflokk på fem, Leif, Aksel, Ingrid, Karen og Helga Berge. Alle disse hørte til i Forsand kommune, men siden skolen i Kvalvåg var nærmest gikk de der. Brødrene Sigurd og Georg Kvalvåg bodde i Botn noen hundre meter fra skolen. Tvillingene Karoline og Margit Kvalvåg og deres søster Borghild hadde lenger vei å gå. Fra Erlandsdalen kom brødrene Karl og Oskar Dreggevik og deres søskenbarn Sigrid og Alf Dreggevik. Når elevene skulle ha sløyd og håndarbeid måtte de dra til Idse, for de hadde ikke utstyr på sin skole. For de fleste gikk skoleveien over haug og hammar og langs de korte veistubbene som fantes.    

            Bjarne Kvalvåg skulle begynne i første klasse i 1943. Da fikk mora Olava lærer Sagevik til å søke kommunen om å åpne skolen igjen. Siden det nå var fire elever, fikk de på ny skole i Kvalvåg. Elevene kom som før fra Berge og Kvalvåg. Fra Idsal kom det også en gutt slik at det ble nok elever. Sjur Idsal bodde i Loddervik på Idsal. Senere begynte også broren Jon på skolen i Kvalvåg. De måtte ro langs østsiden av øya og over Idsalsundet for å komme til skole.

En dag kom Mandius Kvalvåg til Skulehuset med langkjerra full av tyskere. Elevene ble jaget ut. Bevæpnede tyskerne okkuperte Skulehuset. Senere overtok de hytta til Hølland, som lå tett ved skolen. Mandius kjørte pultene ned til ”Tommes-huset”, nær kaien i Kvalvåg. Der hadde de skole til freden kom. Etter krigen inntok elevene Skulehuset igjen. På Skulehuset var det ni pulter.

            Utover 1950 tallet var det på ny 16 elever. Skolen var ikke særlig velutstyrt, men våren 1949 fikk de fem høvelbenker og verktøy. ”Sløyd på eigen skule for fyrste gong i soga”

skrev lærer Matre i skoleprotokollen. Da slapp ungene å dra til Idse for å lære sløyd og håndarbeide.

 

            Skoleveien fra Svines var lang. Bjørg Svines og Ragnhild Vik som bodde på Svines, måtte i all slags vær følge stien gjennom furuskogen, opp den lange Sandviksbakken, over Sjoaleite og fram til Erlandsdalen. Derfra var det kommet vei til Kvalvåg. Om vinteren når det var så mørkt at det ikke var lett å se hvor en satte foten, var lommelykten god å ha. Bjørg og Ragnhild ble ofte fulgt av mødrene.

            Fra 1960 var det slutt for skolen i Kvalvåg for godt. Ingrid Valen var den siste lærerinnen som underviste her. Bjørg Dreggevik var den eneste jenta i en klasse på seks elever. Leif Sigurd Berge, Tor Marton Kvalvåg og Bjørg fortsatte skolegangen på Jørpeland. De fulgte den kombinerte buss og godsrute hver morgen og ettermiddag.

 

Skolens æra er over, men ennå finnes det noen gamle lærebøker og pulter med elevenes navn risset inn.

 

1963: ”Det er noko fint med dei føter som gjennom året har gått inn og ut av skulehuset og i truskap har forkyndt ordet um synd og nåde. Det er noko tomt når lyden av deira trin og stemme forsvinner. Gud signe dei som bar godt budskap i året som svant.” Karl Dreggevik.

 

Elever i Kvalvåg tidlig på 1950tallet.

Foran fra venstre: Øyvind Berge, Leif Sigurd Berge, Tor Marton Kvalvåg, Else Sørskår, Bjørg Svines.

Bak fra venstre: Kjell Sørskår, Jon Idsal, Georg Lauvåsvåg, Ragnhild Vik og Gudrun Berge.

 

 

Slike skoleprotokoller finnes det muligens rundt om i kommunen, håper de blir tatt vare på.

Historielaget er behjelpelige med å sikre de i statsarkivet.

 

Joomla templates by a4joomla