Digitalarkivet har lagt ut Pantebøkene. Her finnes det en utrolig stor mengde informasjon som slektsgranskere og alle andre kan ha stor nytte og glede av å studere.
Historielaget hadde et møte hvor vi så litt nærmere på Panteregisteret og Pantebøkene.
Start med Digitalarkivet
Velg Skannede pantebøker
Så starter en med panteregisteret, finner den gården/eiendommen en vil se på og går så videre til panteboken.
Hva er en pantebok?
Det er en offentilg oversikt over hva som er tinglyst på en eiendom, eller en ting som det er tatt pant i (eks i en bil - båt etc.) Det viser hvem som eier en eiendom, hvilke lån det er tatt opp - "pantelån" - Her ser man når og hvor stort lånet er og hvem en har lånt av, og når lånet ble slettet. Som regel vil bankene kreve pant i en eiendom. Man kan også tinglyse rettigheter, for eksempel veirett til hus eller hytte. Rett til båtplass eller andre rettigheter som følger eiendommen.
Fra gammelt av pleide de eldste på gårdene å få "folge" når yngre krefter overtok gården. Da ble det skrevet ned hvor mye de skulle ha av korn, poteter, fisk, etc, rett til å ha dyr som gårdbrukeren måtte stelle, hvor mye ved til å fyre med, eller andre ting som de skulle leve av i sin alderdom.
Når en opprettet en ektepakt, ble den også tinglyst, slik at en visste hva kona og mannen tok med seg av verdier inn i ekteskapet. (PS Jeg fant tilfeldig en ektepakt, hvor kona var eier av linoleumen på gulvet.) Dette og mer til kan en finne i panteboken.
Men det var mange som ikke tinglyste sine kontrakter på grunn av at de måtte betale en avgift til staten. Derfor ble en del avtaler skrevet ned uten tinglysing, eller de ble gjort muntlig. Det finnes ingen standar på hva og hvordan man førte ting inn i pantepoka. Innførslene kan gi mange svar, men også mange nye spørsmål.
Det er ikke lett å finne fram i Pantebøkene. Men fortvil ikke:
Jeg (amatøren Annalisa) trodde jeg kunne litt og skulle vise noe om det på et møte i historielaget. Det var greit å se i panteregisteret, men problemene kom da jeg skulle videre til panteboken. Jeg valgte Strand kommune sitt register og startet helt tilfeldig på side 38. Der var mange innførsler, om skjøter, jordavgift, utskiftninger, obligasjoner, overenskomster og enda mer fra årene 1842 og fram til 1954. Bare registeret gir en et innblikk i eiendomshistorien, når og hvem som eide den til enhver tid.
Hva er panteregister og pantebøker? Jo når en kjøper og selger fast eiendom, så får en skjøte på eiendommen og det blir tinglyst. Da er en sikker på at handelen er offentlig og de rettigheter som er avtalt er skrevet i skjøtet. Bankene tinglyser ofte pant i fast eiendom når en låner penger. Slik har det vært i lange tider. Når en gård ble delt og tomter skilt ut ble det også tinglyst. Tidligere så var det en del utskiftninger i landbruket og da ble grensene målt opp. De er skrevet i tingbøkene. Folgekontrakter og andre avtaler som veirett kunne også tinglyses. For å finne tilbake til alt som ble tinglyst for hver eiendom over mange år ble det ført et register.
Vil en lete etter en bestemt eiendom, bør en kjenne gårdens navn og gr.nr. gårdsnummert og br.nr. bruksnummeret. Det gjelder særlig på landet, i byene fikk også hvert hus sitt br.nr.
Fra Panteregisteret for gården Voster i Strand kommune: gårdesnummer - gr.nr. 5 - bruksnummer - br.nr 4
Så når en har funnet eiendommen i panteregisteret, leder det til selve panteboka.
Sidene er delt inn i 3 rubrikker. Adkomster og heftelser. Det er der en ser hva som er tinglyst. Her må en merke seg hva en vil gå videre til panteboka for å se. Ikke minst må en feste seg ved årstallet.
Neste rubrikk gjelder Pantebok. No. Fol.
Siste rubrikk er for Anmerkninger.
I andre rubrikk ble det oppført i hvilken bok en kan finne hele teksten og hvilken side.
Så begynner problemene. Jeg heftet meg med 4 608.
Jeg åpnet oversikten over pantebøker i Rogaland. MEN der fantes ikke noen pantebok for Strand. Siden Strand ligger i Ryfylke lette jeg der, men fant ingenting i pantebok 4. Jan Alsvik på Statsarkivet ble redningen.
«Det er fordi du lette i pantebok for Ryfylke, du skulle ha sett i pantebok 4 for Karmsund for denne perioden. Grensene for sorenskriveriene skiftet over tid, gikk frem og tilbake, så en stund finner du Strand under Ryfylke en stund under Karmsund. I dette tilfellet er det Karmsund, så på side 608 i pantebok 4 for Karmsund, finner du denne forretningen for Voster.»
Heldigvis så har Jan Alsvik og andre på Statsarkivet laget en oversikt når og hvor kommunene er å finne. For Strand har hørt til Hesby, Karmsund og nå til Ryfylke. De finner dere nederst her.
Når en åpner pantebøker som er av skrevet utpå 1900, fikk jeg en overraskelse. Der var det noe de kalte plakater og så fullt av datoer. Ikke sidetall. Med andre ord noter datoen på det du vil se og finn den i den boka du åpner. Alle ting som ble tinglyst den datoen ligger etter hverandre, så her må en lete seg fram til rett oppslag. Det går som regel greit når en bare vet om at det vil finnes der. Ofte er de maskinskrevet også!
Pantebøkene er en fantastisk kulturskatt.
Panteregisteret gir oss inngangen til hver gård, hus eiendom som har blitt tinglyst. Her kan en se om huset er solgt på auksjon eller andre ting. Den økonomiske historien kommer fram i hva en måtte betale for eiendommen, men også i alle lån og obligasjoner som heftet ved den. Dessuten finnes det mye mer en selve eiendomshistorien. Ofte finner en tinglyste folgekontrakter, rettigheter til båtstø, veirettigheter, og andre heftelser på eiendommen.
Dessuten kommer mer personlige ting opp. Mange inngikk ektepakt, når en da går fra panteregisteret og til panteboka kan en lese hva som hver enkelt skulle ha rettigheter til. I dag virker det litt rart hvor detaljert det var. Jeg har funnet ektepakt hvor konen skulle ha det hun hadde med seg inn i ekteskapet, pluss dekketøy, spisestue og soveværelsemøblene. Og ikke minst var det noen koner som hadde rett på linoleumsgolvbelegget! Sjelden ble det nevnt hva manne hadde krav på. Muligens eide han huset. Antakelig ble det skrevet ektepakt, ikke først og fremst med tanke på skilsmisse, men hvis mannen drev for seg selv og gikk konkurs, kunne de ikke ta konen sine eiendeler. En annen kone var gift med en barber. Hun sto som eier av to barberstoler i sin ektepakt. Så bare ved å skumlese i pantebøkene kan en komme over slik små perler. Dessuten hendte det at folk av en eller annen grunn ble umyndiggjort og satt under vergeråd. Det kan også finnes i panteboken.
Testamenter ble også tinglyst. Jeg har sett et hvor et barnløst ektepar overlot alt til sin niese, hvis hun fremdeles var i deres tjeneste når de døde. Her kommer jo fantasien inn, hva ville skjedd hvis hun var blitt lei og sluttet tidligere uten å vite om testamentet. En kan jo spinne rene romaner omkring små opplysninger. Det gjør lesingen spennende.
Et problem er jo selvfølgelig skriften. Det finnes oversikter på nettet over gotiske håndskrift alfabet, slik at en kan bruke det og klare å tyde det som står. Hvis det er noe en vil ha utskrift av kan en henvende seg til Statsarkivet så kan en bestille en bekreftet avskrift.
Hvis en googler Gotisk håndskrift får en opp mange prøver på hvordan de skrev i forskjellige tider.
Oversikter fra Statsarkivet i Stavanger.