Velkommen til Strand Historielag

Medlem av Rogaland Historielag og Landslaget for lokalhistorie

×
  • Hjem
  • Bli medlem
  • Kontakt oss
  • Om Strand Historielag
  • Om Strand Kommune
  • Bildegalleri
  1. Du er her:  
  2. Home
  • Hjem
  • Aktiviteter i laget
  • Våre røtter
  • Eldre historie
  • Folk fra Strand
  • Fra Gard og Heim
  • Kultur
  • Skole
  • Glimt fra Strand
  • Maritim historie
  • Samferdsel og kommunikasjon
  • Industri og næringsliv
  • Dramatiske hendelser
  • Krigsårene
  • Strand Rundt
  • Videoer og lydopptak
  • Lenkesamling
  • hometest

Heinrich Mohr, «Hengja-tyskeren»

Tor Inge Jøssang har utarbeidet en kronologisk oversikt vedrørende «Hengja-tyskeren», Heinrich Friedrich Christian Mohr:

Samlet oversikt per 2026-11-12. Hver opplysning har kilde. Dommene fra 1921, 1922 og 1929 og transportordren fra 1932 er lest direkte (håndskrift og maskinskrift, OCR og lesning av skannede sider, så enkeltord kan være feillest). Avisene fra 1929 og 1932 er lest som rotete OCR og gir bare stikkord. Resten er ikke kontrollert mot originalkildene.

 Navn

Navn

Kilde og merknad

Heinrich Friedrich Christian/Kristian Mohr

Alle dommer og transportordren. Det egentlige navnet

Bruno Ecker (også Eker, «Bruno William Ecker» for retten i Farsund)

Dekknavn i 1929. Retten: Mohr forklarte at han lånte passet av kjøpmann Bruno Ecker i Kiel, byttet bildet og etterlignet politistempelet. Ble brukt for passkontrollen i Stavanger 9.3.1929 og overfor lensmannen i Farsund

«Hengja-tyskeren», «tyskeren fra Hengjane»

Tilnavn i Aftenblad 1929 og 1978

 Personopplysninger

-       Født: 16.11.1887 i Büdelsdorf ved Rendsburg, Preussen (transportordren 1932: «Büdelsdorf b/Rendsburg, Preussen»; Schmidt 1978 sier bare Rendsburg). Passet i Ecker-navnet har også Geburtsort Büdelsdorf, Geburtstag 16.11.1887, Wohnort Kiel og Beruf Kapitän. Disse opplysningene er hans egne, ikke Eckers. Det er uavklart hvordan passet kunne ha hans fødselsdata.

-       Far: Ditler/Ditlev/Detlev Mohr (Norway Marriages).

-       Signalement 1932: 169 cm, blå øyne, lyst hår, middels bygd, nesen noe skjev til venstre, arr over venstre øye og på høyre hånd, «taler godt norsk».

-       Yrke: Sjømann. Skiftet mellom styrmann, fisker, gårdbruker og kjøpmann (1921, 1922, 1929). Arbeidet i 1929 ved Howaldtswerke AG i Kiel.

-       Kone: Sikke Gurine Andreasdatter, født 14.10.1874, død 1936 på Bratteli. Vitne i 1929 (54 år, bosatt «Hengom» i Ryfylke), men fritatt for å forklare seg.

-       Barn: Emma, døpt 14.4.1914 i Høyland (far Heinrich Mohr, mor Jorina Leikvang). Kobling til denne Mohr er ikke bekreftet. Ifølge Polarsteps døde et barn av Sikke første vinter (uten kilde).

 Tidslinje

Tid

Hendelse

Kilde

16.11.1887

Født i Büdelsdorf ved Rendsburg

Transportordre 1932, pass

1911 eller 1913

Kommer til Norge. Dommen 1929 sier 1911. Dommen 1922 sier 1913 («kom hit til landet i 1913»). Schmidt 1978 sier han hoppet av i 1914

Dommer 1922 og 1929; Schmidt 1978

Forsommeren 1915

Treffer Sikke på Hengjane. Giftet seg med henne uka etter, i Forsand kirke

Schmidt 1978

30.10.1917

Vielse, Håland. Norway Marriages: «Widowed». Dommen 1929 bekrefter datoen

Dom 1929; Norway Marriages

Våren 1921

Brenneri på Hengjane (se «Dom 1921»)

Dom 28.7.1921

28.7.1921

Bot 290 kr eller 29 dager for hjemmebrenning

Dom 1921

Mars 1922 – okt. 1922

Tyveri fra sjøhus og naust i Strand og Jørpeland (se «Dom 1922»)

Dom 30.10.1922

30.10.1922

9 måneders fengsel for tyveri, 90 dager varetekt fratrukket

Dom 1922

1.11.1922

Statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland beslutter utvisning etter strfl. § 38

Dom 1929

1.5.1923

Løslatt fra Botsfengselet

Dom 1929

5.5.1923

Uttransportert fra Norge

Dom 1929; transportordre 1932

Sommeren 1923

Kort besøk i Norge

Dom 1929

10.–11.7.1924

Sjørøveri i Østersjøen. Mohr (sjømann) fikk den 17 år gamle arbeideren Moll fra en fabrikk i Lübeck til å bli med til Norge, der han hadde «ein schönes Besitztum». De stjal en båt fra fisker Kröger i Niendorf og seilte til Staberhuk (Skagerhuk) på Fehmarn for å ta motorbåten til fiskerbrødrene Hans-Carl og Ernst Arp. Da Ernst Arp våknet, skjøt Mohr mot hodet hans (øreskade). Hans-Carl ble truffet to ganger i skulder og arm. Brødrene overmannet Mohr, som fikk rorpinnen i hodet og ble drevet over bord. Mohr rømte i en robåt, og ble tatt av losbåten «Schwanvogel» fra Burgstaaken ved den mecklenburgske kysten med en skuddskade i hodet. Moll ble ført til Burgstaaken

Lübecker Volksbote nr. 162, ca. 15.7.1924 (etter Kieler Neueste Nachrichten); rettsreferat 9.12.1924

8.12.1924

Dom i Schwurgericht Lübeck (formann Landgerichtspräsident Dr. Oemler). Mohr dømt for tyveri, ran og mordforsøk til 6 år og 1 måned Zuchthaus og 10 års tap av borgerlig ære. 3 måneder varetekt fratrukket. Aktor, Oberstaatsanwalt Dr. Lienau, krevde 12 år. Forsvarer Dr. Bründel. Moll fikk 1 måned og ble løslatt. Mohr hevdet at han bare ville til Danmark, at det var skutt mot ham, og at han ville gi tilbake motorbåten. Forsvareren sa at han ble grepet av lengsel etter hjemlandet Norge og familien sin, men ikke kunne komme lovlig dit som utvist. Sonet i Strafanstalt Lauerhof (Lübeck). Tidligere dømt i Hamburg for slagsmål

Lübecker Volksbote nr. 288, 9.12.1924, 2. Beilage s. 9; dom 1929

August 1928

Løslatt på prøve

Dom 1929

Oktober 1928

Kommer tilbake til Norge uten tillatelse for å bo hos Sikke. Kristiansand politikammer pålegger ham å reise, og han gjør det uten straffesak

Dom 1929

20./28.2.1929

Passet til Bruno Ecker utstedt av politipresidenten i Kiel

Pass; dom 1929 (to ulike datoer)

9.3.1929

Innreise til Stavanger med falsk pass og falskt navn

Dom 1929

28.3.1929

Overfall på fiskeren Johan Rasin Elleflåt (36, Hetland) om bord i motorbåten «Roald» utenfor Lista. Handel om kjøp av båten for 2500 kr, forskudd 500 kr. Mohr slo ham med rorpinne og skiftenøkkel, la et tau om halsen og forsøkte å velte ham over bord. Samme dag arrestert i Farsund

Tiltalebeslutning og dom 1929

29.–31.5.1929

Hovedforhandling i Vest-Agder lagmannsrett, Kristiansand

Dom 1929

31.5.1929

Dømt til 9 år fengsel (65 dager varetekt fratrukket), 300 kr erstatning, 400 kr oppreisning, 40 kr saksomkostninger. Kjent skyldig i alle åtte punkter

Dom 1929

25.6.1929

Anke over straffeutmålingen avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg

Dok. 78; dom 1929

Juli 1929

Overføres til Akershus landsfengsel for soning (fratrekk fra 1.7.)

Dom 1929

8.–19.8.1932

Beordret uttransportert til Kiel. Trondheim politikammer 19.8.1932

Transportordre 1932

Aug. 1932

Funnet sinnssyk på Akershus, innlagt på Reitgjerde sinnssykeasyl ved Trondheim. Sendt til Tyskland i august 1932 («som praksis er når det dreier seg om tyske statsborgere»)

Sørlandet 3.11.1932; transportordre 1932

Okt. 1932

Etter tyske sinnssykeleger var han «normal» og ble sluppet fri. Konsulatet i Kiel meldte til norsk politi ca. 14 dager før 3.11. at han var på frifot og kunne ventes til Norge, der kona bor. Politiet ville arrestere ham ved ankomst for å sone resten av straffen

Sørlandet 3.11.1932; Arbeiderbladet 5.11.1932

3.–5.11.1932

Overskrift i Sørlandet 3.11.1932: «Tyskeren som begikk mordforsøket utenfor Lista er satt på frifot i Tyskland og kan ventes til Norge». Arbeiderbladet 5.11.1932 refererer Sørlandet

Sørlandet 3.11.1932; Arbeiderbladet 5.11.1932

20.–31.5.1935

Tidens Tegn (gjengitt i Haugesunds Avis 31.5.1935): «en tysk kommunist, Heinrich Mohr», sjømann fra Hamburg, sitter fengslet i Norge og har sultestreiket en uke. Arkivverket finner en tysker fra Hamburg, Heinrich Gustav Wilhelm Buhr (f. 11.1.1906), arrestert 20.5.1935. Mest sannsynlig forveksling og ikke vår Mohr

Haugesunds Avis 31.5.1935; Arkivverket 2018

Aug. 1934

Sikke dør, bare noen dager før 22.8.1934: «Sikke på Hengjane er død» (hjerteslag). Dødsannonse «Vår kjære Sikke Mohr Hengjane» 24.8.1934. Aftenbladet 28.8.1934 omtaler at hun «skulle alene på Hengjane»

Stavanger Aftenblad 22., 24. og 28.8.1934

29.12.1932

Nordisk Tidende (Brooklyn), s. 6, «Nifs tysker»: refererer Sørlandet. Han ble dømt i 1929, ble deportert til Tyskland, der legene fant ham frisk, og skal være satt på frifot. Ingenting om hva som skjedde etterpå

Nordisk Tidende 29.12.1932

18.2.1933

Stavangeren, s. 5, «Sikke i Hengjane»: «I 1915 kom en tysker, Heinrich Mohr … blev 2 år senere gift med Sikke» (altså 1917, som Norway Marriages). Han anla sagbruk og taubane, drev hjemmebrenning og ble utvist. Han hadde allerede solgt Hengjane gård til en snekkermester på Jørpeland. Sikke bor alene, fattig

Stavangeren 18.2.1933

12.9.1934

Nordisk Tidende s. 6 har Sikke Mohr Hengjane, 60, blant dødsfallene i Norge

Nordisk Tidende 12.9.1934

Etter 1934

Gifteringen sendt til fengsel i Kiel, siste kjente adresse. Kom i retur: «der Vogel war geflogen». Ingen kjent kilde til hva som skjedde med Mohr etter dette

Schmidt 1978

 Dom 1921 (Ryfylke forhørsrett, 28.7.1921, side 38–39)

Heinrich Fredrich Kristian Mohr, 33 år, tysk statsborger, tidligere gårdbruker, tidligere ustraffet, i dårlig økonomi (kommuneskatt 69 kr). Tilstod og ble funnet skyldig i at han på gården Hengjane:

  1. hadde hatt, uten tillatelse, et mindre og et større apparat for brenning av brennevin,
  2. ved flere anledninger hadde laget ca. 200 flasker (13 ganger, til 2 uker før jul),
  3. i februar–mars hadde solgt ni flasker til fire personer, delvis på Hengjane og delvis om bord i dampskipet.

Straff: bot 290 kr, eller 29 dagers fengsel. Brennevin og apparater inndratt. 10 kr i saksomkostninger. Han ba om å få sone utpå høsten, så han kunne delta i slåtten. Rettsvitner: Alf Kildal, Helga Tiskaa, T. Ringe.

 Dom 1922 (Ryfylke forhørsrett, 30.10.1922, side 62–63)

Forhørsrettssak nr. 8/1922. Mohr (34 år, forhenværende gårdbruker og tysk statsborger, nå fisker, gift med en norsk kvinne) var tiltalt sammen med Trygve Gerhard Vold (17, f. 27.4.1905) og Arne Pedersen Wiesland (chauffør, f. 6.3.1899). Mohr ble funnet skyldig i tyveri av ca. 19 poster fra sjøhus og hytter i Strand og Jørpeland, for eksempel notlin, line, oljetøy, seil, primus, motorbåtutstyr (Edvart Evertsens motorbåt ved Børtan), kompass og fiskegarn. Straff: 9 måneders fengsel («simpelt og grovt tyveri») med 90 dager varetekt fratrukket. Vold fikk 60 dager og Wiesland 90 dager, begge betinget. Retten viser til hans forhørsdom 28.7.1921. Dommer: fullmektig Alf Kildal.

 Dom 1929 (Vest-Agder lagmannsrett, 31.5.1929, 26 sider)

Se tidslinjen. Tillegg:

-       Tiltalen, åtte punkter: ran og forsøk (§ 267), drapsforsøk (§ 233), ulovlig retur etter utvisning (§ 342), falsk navn overfor myndighet (§ 333), bruk av forfalsket pass (§ 182), falsk anklage mot Elleflåt for pengeavpresning (§ 168), tyveri av motorbåten ved kaia i Farsund (§ 257). Mohr nektet punkt I, II, VI og VII og erkjente resten.

-       Forklaring: Mohr sa de var «uenige om betalingen» og kom i basketak. Han påsto at navnet til Magda Elleflåt på kjøpekontrakten var forfalsket, og at han hadde 995 kr fra G. Ringe i Kiel til å kjøpe huder.

-       Skjerpende: «en farlig forbryder», overfallet planlagt. Formildende: «intet særskilt».

-       Pass: Passet er utstedt av politipresidenten i Kiel. Sikke ble ikke avhørt.

 Transportordre R 192/32 (Trondheim, 19.8.1932)

«Sindssyk, tysk undersått Heinrich Friedrich Christian Mohr» beordret uttransportert til Kiel og overlevert tyske myndigheter for anbringelse i asyl. Begrunnelse: dom av 31.5.1929 for «legemsbeskadigelse og forsøk på drap» og utvisning 5.5.1923. Obs-merknad: «Fangen er meget voldsom og må fries i jern».

 Dommene i repoet

Kopier av dommene ligger i docs/:

-       1921-07-28-dom-hjemmebrenning.pdf (3 sider, Ryfylke forhørsrett)

-       1922-10-30-dom-tyverier.pdf (4 sider, Ryfylke forhørsrett)

-       1929-05-31-dom-lagmannsrett-kjaeremalsutvalg-pass-transportordre.pdf (26 sider: rettsbok og dom, Høyesteretts kjæremålsutvalg, passet og transportordren 1932)

Dommene er skannede sider uten tekstlag. Kilde: samlemappen på Google Drive.

Avisomtale av saken i Lübeck 1924 (Lübecker Volksbote, hentet fra Friedrich-Ebert-Stiftung):

-       Hele siden 9.12.1924. Utsnitt av rettsreferatet i rekkefølge: 1, 2, 3, 4. Rekkefølgen er kolonne 1 øverst, kolonne 1 nederst, kolonne 2 øverst og kolonne 2 nederst.

-       Hele siden, juli 1924 med «Eine Seeräubergeschichte»: utsnitt 1 og 2.

 Overleveringen om Mohr

Fra Schmidt 1978 og fortellerne som han siterer. Ikke førstehåndskilder.

-       Berner Oftedal sa at Mohr aldri var stygg mot Sikke. Andre sa det samme. Andre forteller at han slo Sikke når hun ikke var rask nok.

-       Han hundjaget geiter utfor Hengjanenibba og skjøt «blink etter fluer» inne i stua. Han dyrket grønnsaker og et fikentre.

-       Han gled 300 m ned på vaieren med foten i en løkke.

-       Han stjal brislingnot og la fem øre igjen. Han stjal en vær og la hodet i klaven.

-       Schmidt sier han ble utvist i 1925 etter en rettssak i Kristiansand. Dommene viser utvisning i 1923.

 Hva vitner og senere aviser sier om Mohr

-       Rogalands Avis 24.3.1959, «Tyskeren på Hengjane»: Byselger Kristian Bærheim og paraplymaker J. Johnsen var forlovere. Mohr var «veldig redd for å møte tyskere», hadde vært «oppi en historie i Wien», og kom først med en skøyte i 1914. Han og Sikke fikk ett barn som levde åtte dager. Etter utvisningene: «Ingen har sett ham siden», men Sikke sa til hun døde: «Heinrich kommer nok tilbake».

-       Rogalands Avis 25.3.1959, innlegg: Beskriver ham sommeren 1918 som 29–30 år, barhodet, med langt lyst hår og skjegg, skjev i akslene, stiv overkropp. Han ble «vaktsom og lukket» da en tysk maler kom på besøk.

-       Stavanger Aftenblad 17.8.1978, leserbrev: Rykter i 1929 om at «Hengja-tyskeren var sett i Asylgaten», da politikammeret brant.

-       1ste Mai 23.2.1946: konsul Borgen spør «Kjente De tyskeren på Hengjane?», og forteller om Heinrich Mohr som under forrige krig kom til Norge og «til slutt havnet på» (setningen er ikke lesbar i OCR-teksten).

-       Stavanger Aftenblad 24.6.2009: nevner hjemmebrenning og overfallet, og «siden hørte man ikke mer fra tyskeren».

 Motsigelser og usikkerhet

  1. Ankomstår: 1911 (dom 1929), 1913 (dom 1922), 1914 (Schmidt). Ikke avklart.
  2. Vielse: Håland 30.10.1917 (Norway Marriages, dom 1929 og Stavangeren 1933 «2 år senere»). Schmidt sier uka etter ankomst i Forsand kirke, trolig feil. Hvem var den første kona («Widowed»)?
  3. Utvisning: Dommene sier 5.5.1923, ikke 1921 og 1925.
  4. Schmidt 1978 utelater 1924-dommen i Lübeck og 1932-utvisningen og sier at Mohr forsvant.
  5. Passet: Mohr sa at han lånte Bruno Eckers pass, men passet har hans fødested og fødselsdato.
  6. Barnet Emma (1914): Ikke bekreftet at faren er Mohr.
  7. Navnet Ecker i aviser fra 1929: Noen sier at han var dømt i Tyskland under dette navnet. Dommen 1929 sier Mohr. Ecker er bare dekknavnet i 1929.
  8. Arbeiderbladet 5.11.1932: Overskriften «på frifot i Norge» er upresis. Sørlandet 3.11.1932 viser at han var på frifot i Tyskland og kunne ventes til Norge.
  9. Asylet: Reitgjerde ved Trondheim, så sendt til Tyskland. Tyske leger fant ham «normal».
  10. Sikkes dødsår: Aftenblad 22.8.1934 og dødsannonsen 24.8.1934 viser august 1934. Schmidt 1978 sier 1936, og at hun flyttet til Bratteli.

 Søk som gjenstår

-       Lübeck: Straffesaken og fengselsmappen fra Lauerhof i Archiv der Hansestadt Lübeck (se Findbuch for JVA-bestandet; leder for anstalten var Robert Boy 1924–1929). Andre aviser fra juli og desember 1924: Lübecker General-Anzeiger, Lübeckische Blätter, Kieler Neueste Nachrichten (referatet om sjørøveriet). Moll og brødrene Arp kan finnes i politiarkivene.

-       Büdelsdorf/Rendsburg: Fødsel 16.11.1887 under Mohr. Faren Ditlev/Detlev.

-       Kiel: Hva skjedde i oktober 1932 (konsulatet i Kiel, Polizeipräsident Kiel, Stadtarchiv Kiel, Landesarchiv, innleggelse i tysk sinnssykeanstalt og «normal»-attesten). Polizeipräsident Kiel (passet). Howaldtswerke 1929. Bruno Ecker, kjøpmann i Kiel, og G. Ringe, Kiel.

-       Auswärtiges Amt: Verbalnote 25.5.1929 til den norske legasjon i Berlin.

-       Norge: Strafferegisterutskrift og botsattest (vedlegg i dom 1929). Rettsbok Ryfylke forhørsrett. Statsarkivet i Oslo for resten av domsaktene.

-       Digitalarkivet: Folketelling 1910 og 1920, vigsel 1917, dåpen i Høyland 1914. Sperret for roboter.

-       Gravsted og utvandring: Ikke funnet i noen kilde. Sjekk Kiel, Büdelsdorf og Rendsburg (kirkegårdsregistre, Sterbebuch), Arolsen og Volksbund (hvis han døde i krigen), Hamburg-passasjerlistene 1850–1934 og Ellis Island/Castle Garden for Amerika. Det finnes en slektning i Amerika på Sikkes side (kjøpet av Hengjane i 1912), ikke på Mohrs.

-       Mappen: Ikke lest: utklipp 1927 og 1930-tallet, Strandbuen, delmappene Fotos og Asbjørn Simonsen, MyHeritage-utskriften.

 Kilder

-       Samlemappen «hengjane - samlemappe» på Google Drive: «1921-07-28 Dom Hjemmebrenning», «1922-10-30 Dom tyverier», «1929 Dom Lagrett Kjæremålsutvalg Pass Uttransportering» (Akershus landsfengsel, SAO/A-10693/F/Fb/L0279, sak 71/1929).

-       Odd Schmidt, «Hengja-tyskeren», Stavanger Aftenblad 12.8.1978, s. 9.

-       Arkivverket, brev av 26.9.2018, ref. 18/13897.

-       Lübecker Volksbote nr. 162 (ca. 15.7.1924) og nr. 288 (9.12.1924, 2. Beilage s. 9), digitalisert av Friedrich-Ebert-Stiftung.

-       Stavanger Aftenblad 30.5. og 31.5.1929; Haugesunds Avis 12.4. og 15.4.1929; Agder 12.4.1929; Arbeiderbladet 5.11.1932.

-       Norway Marriages (via MyHeritage), utskrift i mappen.

-       Polarsteps og Campervan Norway: blogger uten kildehenvisninger.

-       Se også funn.md (gravferda i 1913) og andre-kilder.md.

 

 

Livet rundt Lysefjorden gjennom historien

Kulturminner forteller om livet rundt Lysefjorden gjennom tusener av år. Bildeforedrag av Hanne Thomsen på Folkets hus, Jørpeland, mandag 23. november kl. 19. Vel møtt!

 

Lysebotn

På andre siden av fjorden

«På andre siden av fjorden» - hvor var det? Jo, det var på Dale, på østsiden av Gandsfjorden, hvor psykiatriske pasienter i Rogaland ble lagt inn fra sykehuset der ble åpnet i 1913 til det ble nedlagt for godt i 2002. Mandag kveld 19. oktober fikk vel 60 frammøtte høre den spennende historien om Rogaland psykiatriske sjukehus fortalt av Jørg Eirik Waula, kjent lokalhistoriker og tidligere direktør for det omtalte sykehuset.

Det gikk mange ord om sykehuset på Dale – «der e’ hål i gjerdet på Dale» sang unger i distriktet når de riktig ville egle noen. Psykisk eller mental sykdom ble sett på som annerledes enn fysisk sykdom; ofte ble det forbundet med skam. Men da sykehuset på Dale ble åpnet i 1913, representerte det utvilsomt en stor forbedring fra den behandlingen sinnslidende hadde fått tidligere. På 1800-talet ble slike pasienter i Stavanger plassert på det såkalte «Dollhuset» - «Galehuset» i Den kombinerende Indretning, som lå vegg i vegg med Petrikirken. Etter å ha fått heftig kritikk av blant andre Alexander Kielland, ble «Indretningen» nedlagt, og helt på slutten av århundret fikk det nye sykehuset i Stavanger en avdeling for sinnslidende. Men det var åpenbart at mer trengtes, og i 1913 kunne altså det nye, store sykehuset på Dale tas i bruk, med pasienter fra hele fylket.

Sykehuset på Dale lå for seg selv, helt etter hensikten: Tanken var at pasientene skulle få være et rolig sted, avsondret fra resten av samfunnet. Det utgjorde et helt lite samfunn for seg selv, med kjøkken, verksteder, forsamlingssal og eget gårdsbruk. Praktisk talt alt som trengtes for å klare seg selv. Hovedbygningen var monumental – nesten som et slott å se til. Behandlingsmetodene var de første tiårene ikke særlig effektive, og ofte ble pasientene værende der ganske lenge, noen hele livet ut. Om de skulle bli friske, var det ikke alltid hjembygda ville ha dem tilbake, heller.

Etter krigen ble det gradvis bedre, med nye medisiner og behandlingsmetoder. Men det var konstant overbelegg, og nye påbygginger kom til etter hvert. Det siste var et nytt velferdsbygg på 1970-tallet, med egen scene, svømmehall med mer.

Men nye tanker om behandling av psykiatriske pasienter slo igjennom. I Stavanger fikk sykehuset på Våland en egen psykiatrisk avdeling tidlig på 1970-tallet, og en ny målsetting ble å desentralisere for å kunne behandle pasientene så nær hjemstedet som mulig, og dessuten bidra til å avmystifisere psykiatrien og betrakte psykisk sykdom på lik linje med somatisk, fysisk sykdom. Gradvis ble de store mentalsykehusene nedlagt. I 1980 ble det vedtatt å legge ned Dale, og i 2002 var det endelig slutt.

 Harald Maaland

  Waula 1                  Dale 2

 

Dale 3

 

Mest lest

  • Ingen tysker nei!
  • Folk fra Strand
  • Rasjonering av varer i årene 1939-1952.
  • Kontakt oss
  • Om Strand Kommune
  • Festtelegrammer
  • Glimt fra Strand
  • Om Strand Historielag
  • Fra Gard og Heim
  • Eldre historie

Siste nytt

  • Heinrich Mohr, «Hengja-tyskeren»
  • Livet rundt Lysefjorden gjennom historien
  • På andre siden av fjorden
  • Historien om sjukehuset på Dale
  • Dødsulykker i Bjørheimsbygd
  • En veteran forteller
  • Tur til Meling/Kolabygda
  • Historietur til Kolabygda
  • Folkemusikken lever!
  • Folketoner fra Ryfylke