Strand kommunevåpen består av tre vannhjul på sølv bunn. Vannhjulene representerer eldre tiders mølledrift med vannkraft, og den moderne elektrisitetsproduksjon, også med vannkraft. 

 

 

Fylke:

Rogaland

Administrasjonssenter:

Jørpeland

Areal:

218 km2

Befolkning:

12400 (2015)

Målform:

Nøytral

Internettside:

www.strand.kommune.no

 Informasjon fra snl.no

 

 

 

KOMMUNEBLOMST

   


Blåklokken (Campanula rotundifolia) er en flerårig planteurt i klokkefamilien. Planten blir 10-40 cm høy, og har en blå blomst formet som en bjelle (klokke), derav navnet. Blåklokken blomstrer fra juli til september. Planten finnes vanligvis på tørre enger og på fjellet.

 

 

 

 

 

 

STRANDASANGEN

Kommunen har også egen sang, skrevet av Elias Tilset og Holger Barkved.

 

 

 

GARDSGRENSER I STRAND

 

 

 

 DEN TIDLIGE HISTORIEN

Strand kommune ligger midt i Rogaland fylke, godt skjermet innaskjærs. Fjell, skog, kulturlandskap, skjærgård og fjord går hånd i hånd.

Det finnes mange fornminner i kommunen, og det har bodd mennesker i Strand siden tiden før steinalderen. Fordelingen av fornminner viser klart en tendens til at de tidligste bosetningene var konsentrert langs kyststripa. Flint og flintavfall har blitt funnet flere steder i Strand, for eksempel på Tungland, Nerhus, Tau og Åsen. Disse tyder på bosetninger så tidlig som 7 - 8 000 år f.kr. Vister - eller spor - av mennesker finnes også fra Steinalderen. Det er funnet en steinalderboplass på Tau, men også andre spredte funn viser til aktivitet i perioden, blant annet et samlet funn av sju flintdolker på Idse. Spor etter organisert masseproduksjon?

I denne perioden var folk ikke fastboende. De flyttet fra sted til sted etter fast mønster, og del av deres område var også "nordsjølandet", deler av Nordsjøen som dengang var fast land. Noen få familier levde i grupper på 20 - 30 mennesker, og utnyttet store områder til fiske, fangst og sanking. Klimaet var relativt mildt, med mye nedbør.

Bronsealderen, 1800 - 500 f.kr. ble klimaet tørrere, og store eikeskoger vokste på vestlandet. Jordbruk begynner å gjøre seg gjeldende, de første primitive plogene kommer i bruk, og husdyra er omtrent lik de vi har idag. Få funn fra bronsealder er gjort i Strand, men blant annet er det funnet to bronseøkser på Idse. En stor gravhaug på Hidle er også fra perioden, det samme gjelder helleristningene på Solbakk, Nag, Tveit og Sedberg. Fortidslandsbyen Landa i Forsand er en kopi av hus fra bronsealder og jernalder.

I denne perioden ble samfunnet mer organisert, og spesialisering gjorde seg gjeldende innen flere yrker. Fast bosettning gjorde også at det oppstod sosiale forskjeller, og det er i denne tiden at høvdingeslektene begynner å skille seg ut.

En antar at det fantes omkring 4 - 5 000 mennesker i hele Rogaland i perioden.

Jernalderen varte i Norge fra ca. 500 f.Kr - 1030 e.Kr. Mange gårder ble ryddet i Norge fra 300 f.kr. frem til ca 600 f.kr. På sørlandet og vestlandet ble mange av disse avfolket omkring år 600 f.kr. Vi kjenner ikke til årsaken, men det kan ha vært pest, matmangel eller krig. Fra 700 e.kr. begynner imidlertid en ny ekspansjon i områdene.

Kjennskapen til jernproduksjon og smelting gir bedre verktøy, og dermed bedre livsgrunnlag, selv om perioden kjennetegnes av et kaldere klima enn bronsealderen. Jernet finnes overalt i Norge i form av myrmalm, og kull til smelting kan utvinnes fra skogen. Jern blir således ikke bare et bedre, men også et mer tilgjengelig metall enn bronse, som i hovedsak ble importert fra utlandet. Befolkningen vokser raskt, og en regner med at det bodde ca 25 000 mennesker i Rogaland omkring år 500 e.Kr.

En av de eldste jarnblåstrar i Norge er funnet på Idse, en enkel grop med heller på sidene og i bunn. Disse primitive smelteovnene ble fyrt med kull, og brukt til å produsere jern av myrmalm, også kjent som raude. Redskaper av jern revolusjonerte samfunnet, en kunne nå bearbeide for eksempel tre på en enklere og effektiv måte. Dette la grunnlaget for nye byggemetoder, blant annet for hus og båtbygging.

Bosetningen i Strand øker betydelig i jernalderen. Typiske gardsnavn som ender på -heim; Grødheim, Heggheim, Bjørheim, Tjøstheim, osv er fra denne perioden. Det samme gjelder de gårdene som ender på -land; Veland, Høyland, Vatland, Varland, Lilland, Nordland, Helland, Førland, Langeland, Jørpeland, Tungland og Erland som eksempel. Det er også funnet funn fra folkevandringstid på Holta, blant annet en forholdsvis stor gullskatt. En hustuft finnes på Brautene, og gravhauger ved Førland. Langhaugen og rundhaugene ved Løbrekk på Tau, er fra denne perioden, samt en naustuft i strandastøa. Bygdeborgene på Borgåsen og Sedbergåsen, samt bautasteinene på Nag og den originale kjøleviksteinen er også fra jernalderen.

I Tauravågen låg det engang steinrøyser, kallet Bliderøysene. Blide betyr kastemaskin, og det er derfor trolig at det engang stod kastemaskiner her.

En kongsgård finnes også på Tau, det er Lilland, der Eirik Blodøks skal ha bodd. En veg opp til gården var lenge synlig, kalt Kongeveien. Rester av en stor hall var også synlig, og en gullskatt ble funnet.

Vi har også gravfunn på Helland og Melberg.

Helge Samuelsen 2007

(Kilder: Soga um strand, Rogalandsfunn, fra istid til middelalder, AMS)

Vi gir her en oversikt over noen av de viktigste fornminner, og deres plassering.

 

 

FORNMINNER OG MONUMENTER I STRAND

 

 

 Steinalder,  Bronsealder,  Jernalder,  Middelalder,  Nyere tid

 

Satelittfoto © Google Earth.

 

Les mer om Strand:

Store Norske Leksikon 

Wikipedia