Inderst i Botnefjorden ligger Botne.
Botne ble nevnt i et skriv allerede i 1308, men mye tyder på at den var ennå eldre. Det antas at den var bosatt rundt 300-400 e.Kr. Her er ikke mange jordflekkene å dyrke opp på, men de var fruktbare. Allikevel var Botne en god gård. I 1723 hadde de to hester 13 storfe og 38 sauer. På gården var det kvern til å male kornet på, de hadde nok ved og torv til å brenne. De drev laks, makrell og annet fiske. Dessuten hadde de skog og hei som dyra kunne beite i. Tidligere var det bare en gård, men den ble delt litt etter hvert. Dessuten var det husmannsplasser under Botne. Folket i Botne "stod seg godt økonomisk", her var det velstand. Sønner og døtre ble giftet bort til andre "gode" bondefolk i området både i Strand og Forsand.
Mellom Botne og Botnevatnet ligger en stor sandmorene etter istiden. Botne og Forsand Sandtag A/S kjøpte sandtaket i 1927 og tok ut sand der i mange år. Det var også bygd et sagbruk ved sjøen og de fikk elektrisk kraft fra vannfallet fra Botnevatnet.
Jan Alsvik har skrevet om gården og folkene i Folk i Strand bind 3.
Botne i enden av Botsfjorden. Riksvei 13 følger fjorden og slynger seg over morenen og går til Oanes. Helt til venstre ligger Kvalvåg og Kvalvågsundet. Fylkesvei 495 som tidligere var R13 går langs Erlandsdalsvatnet mot Svines og Ådnanes før den kommer til Botne. Til Høyre ser en gårdene på Jøssang og veien opp mot Preikestolhytta. Statens Kartverk 2008.
Botne, 2008. Den store grønne marka er der hvor sandtaket var. Etter at de sluttet å ta ut sand er området dyrket.
Her viser en del av hyttene langs Botnevatnet. 2008
Fra Botne 1954. Widerøes samling.
1962 Widerøes samling.
1962 Widerøs samling.
Disse bildene og opplysningene er fra Norges Bebyggelse 1957.
