Stavanger Amtsformandskabs Forhandlinger 1897

Fortegnelse over de med Amtsbidrag i privat forpleining udsatte sindsyge i året 1896/97.

Her har jeg plukket ut de som har tilknytning til Strand kommune i årene fra 1896.  Opplysningene varier fra år til år. År – navn – når de indkom – asyl eller forpleiers navn – årlig bidrag og anmerkninger. Dessuten har jeg tatt med opplysninger funnet i Strand Bygdebok av Jan Alsvik.

1897

1902

1903

1904

1905

Lars Ambjørnsen Idsal

Indkom 3-1-1885

Eg Asyl

Uforandret overlegen, fordringsfuld og selvraadig, skjænder og truer, naar han ikke faar sin vilje.

 

Lars var født i 1847, død 1933 i Sola.  Folk i Strand s. 1239

Nevnt på Eg Asyl 1885-1909

 

1897

1903

1904

1905

1907

1908

1909

Olava Lorentsdtr. Strass 28 aar

Indkom 20-7-1893

Eg

Samme vekslende tilstand som før, kan en kort tid være rolig og ordentlig, men oftest eksaltert, forvirret og urolig.                                Olava døde 1924, ugift. Hun var datter av Lorents og Rakel Strass. Bodde på Tau.

Folk i Strand s, 288



1897

1902

1903

1904

1905

Synnøve Halvorsdtr. Tou

Årlig betaling  120,-

 

G.E Alsvik

Synnøve Halvorsdtr. Tau 50 aar gl. Hos Gunnar Alsvig, uforandret, svagere og ynkeligere, ved minste modgang sengeleie, vanskelig.

1904 Lægetilsyn i 4.kv

 f. 1849 Skjold, død 1923

 

Folk i Strand, s.226

 

1897

1902

1903

1904

1905

1908

1909

Ole G.T. Kvamsnes

Ca 37 aar

Årlig bet. 200,-

Ole P. Taarland

Urolig og vimset idiot. Truer hvis han ikke faar sin villie. Maa passes, ellers gjør han ugavn eller vaser seg bort.

 

Lægetilsyn 3. kv 1901

Godtgjørelsen forhøies med kr 60  1-7-08

1902

1903

1904

 

1908

Iver J. Heien

 

Møllendals

 

1905  G. Tjentland, Aardal

Vagthold 1. kv 1903

Udskrevet og anbragt i privatforpleining 29-10-1903 (Fra Møllendal)

 

Udgikk bedret 1-7-07

1902

1903

1904

1905

1908

1909

Johan J. Strand

 

J. Rugland, Varhaug

I privat pleie 1904

Lægetilsyn 3.kv 1903

1905 Broderen bidrager med 50 kr aarlig

1908 Broderen bidrager 60 kr aarlig

1909 Broderen bidrager med 70 kr. aarlig

 

Johan J. Strand og Serine J. Strand kan være søsken og barn av Jakob Olsen og Kjersti Strand.

Serine f. 1854, Johan f. 1870. Folk i Strand s. 634.

1905

1907

1908

Serine J. Strand

 

Eg

Optaget 4-2-1903 flyttet til Møllendals asyl 2-4-1904

1905

Peder T. Fjelde

 

Eg

Optaget 3-4-1905 udskrevet 14-9-1905

1905

1907

Martine Steffensen

 

Møllendal

1907 Rosenbergs asyl

Optaget 11-5-1905 Stavanger by bærer  2/3

1907

Kristian Olsen

Strand

Eg Asyl

Optaget 2-11-05

1908

1909

Reinert K. Olsen

Strand

Rosenberg Asyl

Flyttet fra Eg Asyl 22-3-07

1907

 

Anna Albertsdtr. Fjelde

Strand

Eg

Optaget 30-4-06

Udskrevet 17-11-06

Anna Albertsdatter f.1878 var søster til Torger Albertsen, f. 1885. Foreldrene var

Albert og Kristine Erlandsdalen. Folk i Strand s. 1212.

 

Torger Erlandsdalen

 

Neewengaarden Asyl

 

1909 Ole Høiland, Nærbø

Optaget 1-12-06 faderen bidrager 30 kr aarlig.

 

Udskrevet fra Neevengaardens asyl 5-6-08 Faderen bidrager med kr 50 aarlig

1908

1909

Kirsten J. Tungland

 

Enevold Lode, Nærbø

 

Det var vanlig at bønder tok imot folk som ble «satt ut av amtet» for betaling. Det kunne være sindsyke, åndssvake eller idioter som de også ble omtalt som. Det var svært vanlig på Jæren og folka måtte ofte være med å jobbe på gårdene. Johan Strand var på Varhaug hos J. Rugland, han hadde også en annen mann hos seg. Ole Kvamsnes var hos Ole Taarland, der var de tre menn som bodde hos ham.

Abnorme børn.

Utdrag fra beretninger over sindsyke og abnorme børn. Her er bare tatt med de som kommer fra Strand. Enkelte år har de ført opp hvor folk er anbragt, andre år bare at de er antatt. Dessverre er det sjelden vi får vite når de blir utskrevet eller dør. Hvert år er det bare de nye som kommer til som blir nevnt med navn. Det er på grunn av utgiftene amtet har at denne listen er med i boka.

1897

Gitle Thorsen, Jørpelandsdal

f. 25-11-1881

død 1899

Sæthres institutt for aandssvage børn

Aandssvag

 

Gitle var sønn av Thore og Helene Dalen. Folk i Strand s. 1091

          

 

                                                   

1902

1904

Mathilde Karoline Osmundsd. Langeland

f. 1881

 

død 1964, Tau

Ekelunds

Optaget 1-9-1895

1905 Aandssvag

Udskrevet  konfirmert 30-6-1903

 

Mathilde var datter av Osmund og Christine Langeland, Tau

1902

1904

Serine Norland

f.1881

Ekelunds

 

1906

 

Martine B. Veland

 

Eklund Skole, Bergen

Aandsvag

 

Udskrevet 31-7-1908

Martine kan være datter av Bård og Martha Veland. Hun ble født 1893, død 1918 i spanskå.

Folk i Strand s. 58.

 

Alle opplysninger  om de forskjellige asylene er fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

 

Eg sykehus, tidligere kalt både Eg Asyl og Eg psykiatriske sykehus, var et psykiatrisk sykehus i området Eg like nord for Kristiansand sentrum. Det ble åpnet 5. oktober 1881 som Eg Sindssyge og aandsvageasyl med dr. Axel H. Lindboe som første direktør, og ble landets tredje psykiatriske sykehus etter Gaustad sykehus og Rotvoll sykehus. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Møllendal asyl var et privat sinnssykeasyl opprettet i 1865 av brigadelege Daniel G. Martens (1817–1898). Asylet lå i nåværende Møllendalsveien 69 ved Store Lungegårdsvann i tidligere Årstad sogn, utenfor Bergen sentrum. Eiendommen var en del av Møllendal gård.

Møllendal asyl ble bygd for å romme 56 pasienter, 28 mannlige og 28 kvinnelige. Senere ble asylet gjentatte ganger utvidet. Asylet bestod av en hovedbygning og en cellebygning/isolasjonsavdeling som var plassert i en viss avstand fra hverandre. Her var tilgang til verksteder og arbeidsstuer. Pasientene ble inndelt i tre grupper; rolig pasienter, urolige og besværlige pasienter og voldsomme pasienter. Etter den tids forhold, ble asylet regnet for å være en utmerket privat sinnssykeinstitusjon.

De private asylene ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer. Således var asylene egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning. Unntaksvis kunne det imidlertid finnes enkelte privatbetalende pasienter. Det offentlige mentalsykehuset hadde derimot flere pasienter som bekostet oppholdet selv eller gjennom sine pårørende.

 

Rosenbergs asyl var et privat sinnssykeasyl i Bergen, opprettet av Dr. Frants Theodor Rosenberg (1817–1878) i perioden 1860–1865. Rosenbergs asyl bestod av to asyl, et på Fastings Minde og et i Øvregaten.

 

Neevengården asyl/sykehus, fra 1978 Sandviken sykehus, er et offentlig psykiatrisk sykehus som ble åpnet i Bergen i 1891. Sykehuset ligger i Sandviksleitet 1. Ved åpningen var asylet landets første moderne sinnssykeasyl i kommunalt eie, det vil si det første kommunale asyl som kunne likestilles de tidligere oppførte statlige asylene i landet.

Eikelund skole, Sandbrekkevegen 27, spesialskole, grunnlagt av Jakob Sæthre 1882 som Sæthres Institut for aandssvage Børn, på Uren ved Damsgård, og fikk 1887 skolebygning (ark. Richter) på eiendommen Ekelund som var kjøpt av Tveiterås gård, og hadde plass til 100 elever. Statsdrevet fra 1892. Et tilstøtende pleiehjem på Tveiterås (36 plasser) ble åpnet 1902. Skolen gav til 1992 undervisning for barn og ungdom med lærevansker. 

 

«Jakob Sæthres Institut for aandssvage Børn», 

Sommeren 1882 opprettet han «Jakob Sæthres Institut for aandssvage Børn», etter at både staten og Søndre- og Nordre Bergehus Amt hadde lovet penger til driften. Skolen kom i gang med 1 elev 1. september i leide lokaler i apoteker Lothes tidligere sommerhus på Uren ved Damsgaard i Laksevåg.[2] Lokalene ble snart for små, så Sæthre måtte leie lokaler i nabolaget.