Stavanger Amtsformandskabs Forhandlinger 1897
Fortegnelse over de med Amtsbidrag i privat forpleining udsatte sindsyge i året 1896/97.
Her har jeg plukket ut de som har tilknytning til Strand kommune i årene fra 1896. Opplysningene varier fra år til år. År – navn – når de indkom – asyl eller forpleiers navn – årlig bidrag og anmerkninger. Dessuten har jeg tatt med opplysninger funnet i Strand Bygdebok av Jan Alsvik.
1897 1902 1903 1904 1905 |
Lars Ambjørnsen Idsal |
Indkom 3-1-1885 |
Eg Asyl |
Uforandret overlegen, fordringsfuld og selvraadig, skjænder og truer, naar han ikke faar sin vilje.
Lars var født i 1847, død 1933 i Sola. Folk i Strand s. 1239 Nevnt på Eg Asyl 1885-1909 |
1897 1903 1904 1905 1907 1908 1909 |
Olava Lorentsdtr. Strass 28 aar |
Indkom 20-7-1893 |
Eg |
Samme vekslende tilstand som før, kan en kort tid være rolig og ordentlig, men oftest eksaltert, forvirret og urolig. Olava døde 1924, ugift. Hun var datter av Lorents og Rakel Strass. Bodde på Tau. Folk i Strand s, 288 |
1897 1902 1903 1904 1905 |
Synnøve Halvorsdtr. Tou |
Årlig betaling 120,-
|
G.E Alsvik |
Synnøve Halvorsdtr. Tau 50 aar gl. Hos Gunnar Alsvig, uforandret, svagere og ynkeligere, ved minste modgang sengeleie, vanskelig. 1904 Lægetilsyn i 4.kv f. 1849 Skjold, død 1923
Folk i Strand, s.226
|
1897 1902 1903 1904 1905 1908 1909 |
Ole G.T. Kvamsnes |
Ca 37 aar Årlig bet. 200,- |
Ole P. Taarland |
Urolig og vimset idiot. Truer hvis han ikke faar sin villie. Maa passes, ellers gjør han ugavn eller vaser seg bort.
Lægetilsyn 3. kv 1901 Godtgjørelsen forhøies med kr 60 1-7-08 |
1902 1903 1904
1908 |
Iver J. Heien |
|
Møllendals
1905 G. Tjentland, Aardal |
Vagthold 1. kv 1903 Udskrevet og anbragt i privatforpleining 29-10-1903 (Fra Møllendal)
Udgikk bedret 1-7-07 |
1902 1903 1904 1905 1908 1909 |
Johan J. Strand |
|
J. Rugland, Varhaug I privat pleie 1904 |
Lægetilsyn 3.kv 1903 1905 Broderen bidrager med 50 kr aarlig 1908 Broderen bidrager 60 kr aarlig 1909 Broderen bidrager med 70 kr. aarlig
|
Johan J. Strand og Serine J. Strand kan være søsken og barn av Jakob Olsen og Kjersti Strand.
Serine f. 1854, Johan f. 1870. Folk i Strand s. 634.
1905 1907 1908 |
Serine J. Strand |
|
Eg |
Optaget 4-2-1903 flyttet til Møllendals asyl 2-4-1904 |
1905 |
Peder T. Fjelde |
|
Eg |
Optaget 3-4-1905 udskrevet 14-9-1905 |
1905 1907 |
Martine Steffensen |
|
Møllendal 1907 Rosenbergs asyl |
Optaget 11-5-1905 Stavanger by bærer 2/3 |
1907 |
Kristian Olsen |
Strand |
Eg Asyl |
Optaget 2-11-05 |
1908 1909 |
Reinert K. Olsen |
Strand |
Rosenberg Asyl |
Flyttet fra Eg Asyl 22-3-07 |
1907
|
Anna Albertsdtr. Fjelde |
Strand |
Eg |
Optaget 30-4-06 Udskrevet 17-11-06 |
Anna Albertsdatter f.1878 var søster til Torger Albertsen, f. 1885. Foreldrene var
Albert og Kristine Erlandsdalen. Folk i Strand s. 1212.
Torger Erlandsdalen |
|
Neewengaarden Asyl
1909 Ole Høiland, Nærbø |
Optaget 1-12-06 faderen bidrager 30 kr aarlig.
Udskrevet fra Neevengaardens asyl 5-6-08 Faderen bidrager med kr 50 aarlig |
1908 1909 |
Kirsten J. Tungland |
|
Enevold Lode, Nærbø |
|
Det var vanlig at bønder tok imot folk som ble «satt ut av amtet» for betaling. Det kunne være sindsyke, åndssvake eller idioter som de også ble omtalt som. Det var svært vanlig på Jæren og folka måtte ofte være med å jobbe på gårdene. Johan Strand var på Varhaug hos J. Rugland, han hadde også en annen mann hos seg. Ole Kvamsnes var hos Ole Taarland, der var de tre menn som bodde hos ham.
Abnorme børn.
Utdrag fra beretninger over sindsyke og abnorme børn. Her er bare tatt med de som kommer fra Strand. Enkelte år har de ført opp hvor folk er anbragt, andre år bare at de er antatt. Dessverre er det sjelden vi får vite når de blir utskrevet eller dør. Hvert år er det bare de nye som kommer til som blir nevnt med navn. Det er på grunn av utgiftene amtet har at denne listen er med i boka.
1897 |
Gitle Thorsen, Jørpelandsdal |
f. 25-11-1881 død 1899 |
Sæthres institutt for aandssvage børn |
Aandssvag
Gitle var sønn av Thore og Helene Dalen. Folk i Strand s. 1091 |
1902 1904 |
Mathilde Karoline Osmundsd. Langeland |
f. 1881
død 1964, Tau |
Ekelunds |
Optaget 1-9-1895 1905 Aandssvag Udskrevet konfirmert 30-6-1903
Mathilde var datter av Osmund og Christine Langeland, Tau |
1902 1904 |
Serine Norland |
f.1881 |
Ekelunds |
|
1906
|
Martine B. Veland |
|
Eklund Skole, Bergen |
Aandsvag
Udskrevet 31-7-1908 |
Martine kan være datter av Bård og Martha Veland. Hun ble født 1893, død 1918 i spanskå.
Folk i Strand s. 58.
Alle opplysninger om de forskjellige asylene er fra Wikipedia, den frie encyklopedi:
Eg sykehus, tidligere kalt både Eg Asyl og Eg psykiatriske sykehus, var et psykiatrisk sykehus i området Eg like nord for Kristiansand sentrum. Det ble åpnet 5. oktober 1881 som Eg Sindssyge og aandsvageasyl med dr. Axel H. Lindboe som første direktør, og ble landets tredje psykiatriske sykehus etter Gaustad sykehus og Rotvoll sykehus. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Møllendal asyl var et privat sinnssykeasyl opprettet i 1865 av brigadelege Daniel G. Martens (1817–1898). Asylet lå i nåværende Møllendalsveien 69 ved Store Lungegårdsvann i tidligere Årstad sogn, utenfor Bergen sentrum. Eiendommen var en del av Møllendal gård.
Møllendal asyl ble bygd for å romme 56 pasienter, 28 mannlige og 28 kvinnelige. Senere ble asylet gjentatte ganger utvidet. Asylet bestod av en hovedbygning og en cellebygning/isolasjonsavdeling som var plassert i en viss avstand fra hverandre. Her var tilgang til verksteder og arbeidsstuer. Pasientene ble inndelt i tre grupper; rolig pasienter, urolige og besværlige pasienter og voldsomme pasienter. Etter den tids forhold, ble asylet regnet for å være en utmerket privat sinnssykeinstitusjon.
De private asylene ble finansiert ved at den kommunale fattigkassen betalte for plassering av sinnssyke fattiglemmer. Således var asylene egentlig mer eller mindre en fattiginstitusjon, og de hadde en ensidig pasientsammensetning. Unntaksvis kunne det imidlertid finnes enkelte privatbetalende pasienter. Det offentlige mentalsykehuset hadde derimot flere pasienter som bekostet oppholdet selv eller gjennom sine pårørende.
Rosenbergs asyl var et privat sinnssykeasyl i Bergen, opprettet av Dr. Frants Theodor Rosenberg (1817–1878) i perioden 1860–1865. Rosenbergs asyl bestod av to asyl, et på Fastings Minde og et i Øvregaten.
Neevengården asyl/sykehus, fra 1978 Sandviken sykehus, er et offentlig psykiatrisk sykehus som ble åpnet i Bergen i 1891. Sykehuset ligger i Sandviksleitet 1. Ved åpningen var asylet landets første moderne sinnssykeasyl i kommunalt eie, det vil si det første kommunale asyl som kunne likestilles de tidligere oppførte statlige asylene i landet.
Eikelund skole, Sandbrekkevegen 27, spesialskole, grunnlagt av Jakob Sæthre 1882 som Sæthres Institut for aandssvage Børn, på Uren ved Damsgård, og fikk 1887 skolebygning (ark. Richter) på eiendommen Ekelund som var kjøpt av Tveiterås gård, og hadde plass til 100 elever. Statsdrevet fra 1892. Et tilstøtende pleiehjem på Tveiterås (36 plasser) ble åpnet 1902. Skolen gav til 1992 undervisning for barn og ungdom med lærevansker.
«Jakob Sæthres Institut for aandssvage Børn»,
Sommeren 1882 opprettet han «Jakob Sæthres Institut for aandssvage Børn», etter at både staten og Søndre- og Nordre Bergehus Amt hadde lovet penger til driften. Skolen kom i gang med 1 elev 1. september i leide lokaler i apoteker Lothes tidligere sommerhus på Uren ved Damsgaard i Laksevåg.[2] Lokalene ble snart for små, så Sæthre måtte leie lokaler i nabolaget.