Innbyggerne i Strand kommune er velsignet med flott natur og store, lett tilgjengelige turområder. Det vil si: I vår tid er det turområder for et aktivt friluftsliv, for noen generasjoner siden ga de muligheter for å livnære seg ved stølsdrift, jakt og fiske.
Mandag 22. januar fikk over 100 frammøtte i Torghuset på Jørpeland et engasjerende og rikholdig innblikk i begge måter å bruke naturen på, da Jan Gunnar Helmikstøl foredro og viste bilder av støler og andre kulturminner i heiene i Strand, med avstikkere til Årdal og Forsand, og Arve Notvik fortalte og viste bilder fra sine utallige turer til fjells – til fots, på skøyter, på truger og ski. Disse to entusiastene kombinerer gleden over naturopplevelsene med interessen og viljen til å ta vare på og dokumentere våre forfedres måter å bruke naturen på – først og fremst til et strevsomt livsopphold.
I løpet av kvelden ble vi tatt med til utallige støler, hedlere, topper og vatn. De fleste gårdene i bygdene rundt om i Strand hadde sine støler, hvor de utnyttet det som fantes av sommerbeite til kyr og sauer og geiter. Ja, et navn som Grisatonå viser jo at til og med griser ble tatt med til fjells om sommeren. Her var det snakk om å ta i bruk alt man hadde til rådighet av ressurser for å skrape sammen til livets opphold.
Nagastølen er visstnok den eneste stølsbua som står igjen i Strand i dag, men som Jan Gunnar Helmikstøl viste, finnes det utallige rester av tufter og murer etter stølsdriften for den som går til fjells og har øynene med seg. Det gjør turen og naturopplevelsen enda rikere når man får øye på slike spor etter fortidens livsmønster, og det gir anledning til ettertanke. Når vi klager over vår tids stress, kan det ha noe for seg å tenke litt tilbake på våre forfedres strev for å klare seg.
For de som er interesserte, anbefalte Helmikstøl heftet «Stølar i Strand, søre delen» av Gaute Tungland. Der finnes både navn og opplysninger om stølene til hjelp for dem som vil gi fjellturen en ekstra dimensjon.
