Lørdag 8. juni arrangerer Strand historielag busstur til Årdal og Hjelmeland med besøk i Årdal gamle kyrkje og vandring i Hjelmelandsvågen med Arne Kleppa som guide, et måltid på Spinneriet og til slutt et besøk på Apal Sideri. Start ved bedehuset på Jørpeland kl. 11 og et stopp underveis på busstoppet ved skolen på Tau. Retur på ettermiddagen. Turen koster 200 kr., med påmelding innen 1. juni. Betaling til Vipps nr. 585755 eller kontonr. 3205 40 27035.

1

Pilt-Ola vart fødd fattig, og han døydde fattig. Mellom dei to ytterpunkta vart han rik og førte eit makelaust liv. Det var ei klassereise tur-retur, fortalde Tora-Liv Thorsen i eit engasjert foredrag for over 100 frammøtte i kinosalen i Torghuset måndag 18. mars.

Den segnomsuste Pilt-Ola vart fødd som Ole Olsen Sangesand i 1779 og levde til 1858. Han var husmannsson frå Bakken i Lysefjorden, men drog til Stavanger for å slå seg opp der. Han vart borgar i byen i 1811, og ei tid var han den største skattytaren i Stavanger. Han var ein initiativrik entreprenør som alltid prøvde å setja i gang nye – og mest umoglege – ting. Han importerte korn for å selja rimeleg til fattige folk i Ryfylke. Han introduserte ein ny måte å salte sild på, vart rik på det, men møtte motstand frå dei fine byborgarane og gjekk konkurs. Han starta tamreindrift i Sirdal, og han sette i gang produksjon av ulvegift. Dette var ei tid då ulven tok livet av store mengder husdyr, både sauer, geiter, kyr og hestar. Men rik vart han ikkje på det.

Mest kjent blei kanskje Pilt-Ola for vandringane sine, anten det nå var rundt Lysefjorden eller til Beringstredet og tilbake. Ole Olsen Sangesand døydde 79 år gamal i 1858, sjuk og fattig, men etter å ha levd eit rikt og eventyrleg liv.

Etter dette vart han lenge gløymt, men journalisten og forfattaren Jon Moe lyfte han fram att i ein dokumentarisk roman i 1972. Etter årtusenskiftet starta dåverande ordførar i Forsand, Ingeborg Søyland, eit arbeid for å få Pilt-Ola og hans historie fram i lyset att, og det munna til slutt ut i spelet om Pilt-Ola, som to gonger er blitt framført på Bakken i Lysefjorden, og som 4. og 5. mai i år skal framførast ved Preikestolhytta.

Skodespelaren Torfinn Nag, som har skrive manus til og regissert spelet, fortalde måndag om arbeidet med å skapa den dramatiserte historia om Pilt-Ola. Han hadde tidlegare vore med på andre spel, blant anna i Sogndalsstrand, og fekk augo opp for Pilt-Ola ved feiringa av 150-årsminnet for eventyrarens død i 2008. Han kom etter kvart i kontakt med Forsand teaterlag, las boka til Jon Moe og byrja å skriva spelet. – Eg tykkjer det er fascinerande med slike spel, der både profesjonelle skodespelarar og amatørar deltek, seier Torfinn Nag. Song og musikk spelar også ei viktig rolle, med musikarane Johan Egdetveit og Gaute Vikdal. – Nå har spelet gått seg til, og eg gler meg til førestillingane i mai, seier skodespelaren.

Måndag 18. mars kl. 19 fortel Tora-Liv Thorsen om Pilt-Ola sitt liv og lagnad i kinosalen i Torghuset. Torfinn Nag, som er manusforfattar og regissør for Pilt-Ola-spelet, fortel om spelet som i år skal vera ved Preikestolhytta.

Vel møtt!

Da de tyske styrkene kapitulerte 8. mai 1945, sto det fremdeles 320.000 tyske soldater igjen i Norge. De var utstyrt med store mengder våpen og 200.000 tonn ammunisjon. Noe av dette ble beholdt av det norske forsvaret, men størstedelen ble dumpet, for det meste i sjøen, men også noe på land. Nå skal dumpingen kartlegges, og ansvarlig for dette arbeidet i Rogaland er Stein Tau Strand Auestad, som holdt foredrag om emnet for et trettitall frammøtte etter årsmøtet i Strand historielag mandag 19. februar.

Det begynte høsten 2023, da Stavanger kommune begynte rehabiliteringen av demningene i Vannassen. Det forelå opplysninger om at tysk ammunisjon var blitt dumpet der etter krigen, og Forsvarets EOD- og ammunisjonsskole på Sessvollmoen ble kontaktet. De bestemte seg for å få kartlagt, analysert og vurdert situasjonen for de tyske etterlatenskapene, og Stein Tau Strand Auestad, som har erfaring fra arbeid med ammunisjon i Forsvaret, fikk oppdraget her i fylket.

– Mye ble dumpet i Nedstrandsfjorden, på dyp ned til 700 meter. Det meste av dumpingen var organisert, men en del foregikk tilfeldig også, forteller Auestad. Ikke alt var trygt heller – blant annet ble det dumpet en del håndgranater med treskaft. En del av disse fløt opp igjen, og det skjedde ulykker med dem. – Det er mye sprengkraft igjen i dumpet ammunisjon, og den er ofte blitt ustabil også, understreker Auestad.

Arbeidet med kartleggingen har foreløpig skjedd mest ved en gjennomgang av kart, etterretningsrapporter og annen dokumentasjon, men det skal letes ute i geografien også. I Vannassen har man lett allerede, men der ble det ikke funnet noe. I Strand var det tyske anlegg på Prestaneset (et kanonbatteri) og ikke minst kystfortet på Marshove. Der var det også et minefelt. På Jørpeland var det lagt ut minefelt ved Stålverket og ved kraftstasjonen i Dalen. – Minefeltene ble ryddet i 1945, forteller Auestad: - Ved Marshove ble mye dumpet rett ut fra kaien, og noe i sjøen lenger ute. – Det skal også ha blitt dumpet noe i Bjørheimsvatnet ved Kalvatødne, så der skal vi lete, forteller Auestad. Noe kan også ha blitt dumpet i Nordvatnet på Tau.

– Finner vi noe, meldes det til politiet, som ber om bistand fra Forsvaret. Da kommer det folk fra Sessvollmoen eller marinebasen Haakonsvern ved Bergen. Og finner du noe selv, er første bud: «IKKE RØR!» - og hold avstand. Ring politiet. Det kan være sterk sprengkraft i gammel ammunisjon, understreker Stein Tau Strand Auestad.

Kontingenten for 2024 blei vedtatt på årsmøtet i 2023. Kontingenten utgjer kr 200,- og kan betalast til bankkonto nr. 3205 40 27035 eller ved bruk av Vipps 585755.