I løpet av hundre år etter at sluppen «Restauration» i 1825 dro fra Stavanger med den første, lille gruppen av norske innvandrere til Amerika, utvandret om lag 800.000 personer fra Norge. Nesten 60.000 av dem var fra Rogaland. For femti år siden snudde bildet – Norge gikk fra utvandring til innvandring: I 1970 hadde 1,5 prosent av befolkningen i Rogaland innvandrerbakgrunn; i 2024 var andelen med innvandrerbakgrunn økt til 17 prosent.

Dette var det brede lerretet Tom Hetland, tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, mandag 3. november spente opp for tilhørerne i kinosalen i Torghuset på Jørpeland. Hvorfor vandrer folk? Emigrerer de fordi det føler seg skjøvet til det (push-faktoren) eller fordi de lokkes av noe (pull-faktoren)? For utvandrerne om bord på «Restauration» var kanskje push-faktoren viktigst, framholdt Hetland; mange av dem kan ha følt seg tvunget til å dra på grunn av datidens mangel på religionsfrihet i Norge. Senere kan pull-faktoren ha blitt mer tungtveiende – emigrantene ble tiltrukket av muligheten til å skaffe seg nytt land og nye muligheter i Amerika.

Mange av dem som dro, var svært unge, poengterte Hetland. Og de søkte sammen, i norske «kolonier», mest i Midtvesten, senere mer spredt. De fleste slo seg til på landsbygda, og helt fram til første verdenskrig beholdt de mye av det norske – norsk språk, norske kirker, norskspråklige aviser. Men etter hvert ble de mindre norske og mer amerikanske. Ennå kan de være stolte av opphavet og holde fast ved en del norske tradisjoner – rosemaling, treskjæring og lutefisk. Men få av dem snakker norsk lenger, og politisk er de blitt mer konservative. Men blant norsk-ættet ungdom i Amerika er det en voksende interesse for det moderne Norge, mente Hetland.

Hvordan er det med innvandrerne i Norge? Møter ikke de noen av de samme problemene som de norske innvandrerne i Amerika? Skal de holde fast ved språket og kulturen fra landet de kom fra, eller skal de bestrebe seg på å bli så norske som mulig? Integrasjon eller assimilering? Det er selvsagt kulturelle forskjeller både mellom de norske utvandrerne på 1800-tallet og innvandrerne som kommer til Norge i dag, og mellom det amerikanske og det norske samfunnet. Norge i dag er en velferdsstat, mens USA mer har vært et land hvor enhver er sin egen lykkes smed. Men det å stå i spagat mellom to ulike kulturer er nok blitt følt både av de norske innvandrerne i Amerika og av innvandrerne som kommer til Norge i dag. Det krever tilpasningsdyktighet fra innvandrernes side, men også en viss raushet fra den opprinnelige befolkningen, understreket Hetland.

Harald Maaland

 

Tom 2b                Tom 1b