Temakveld i biblioteket. 3-10-2018
Ole Skår
Referat fra temakveld i Strand historielag i biblioteket på Torghuset, Jørpeland, 3-10-2018
Rundt 50 frammøtte fikk oppleve en rikholdig lokalhistorisk kveld. Ole Skår holdt et engasjert og interessant foredrag om nærings- og industrihistorie i Botne, der han selv vokste opp og bor. Det er gjort flere funn fra både eldre og yngre steinalder i Botne, og det har vært drevet jordbruk der siden folkevandringstiden 400-800 e. Kr. Etter svartedauden rundt 1350 var Botne ødegård en tid. Fram til 1836 var gården bispegods, senere i privat eie. Fra 1876 til 1894 var det to bruk i Botne, men de ble slått sammen til ett bruk i 1894. I tillegg var det husmannsplasser i Botsheia, Botnehagen og Botnebakken.
På 1800-tallet lå folketallet stabilt på 20-25 innbyggere i Botne, hvor folk levde av åkerbruk, husdyrhold, skogsdrift og fiske. Det var flere møller i området. I 1908 ble det etablert sagbruk, og fram til 1920 var det stor aktivitet i Botne: Elveløpet ble flyttet, kanal ble gravd, demninger ble bygd, løypestreng og tømmerrenne ble satt opp. Sandtak ble startet i 1911, og kraftstasjon ble bygd i 1918-19. I tilknytning til sandtaket ble det etablert et rørstøperi, hvor det ble produsert rør av god kvalitet. Kort sagt: Stor aktivitet i en liten bygd. Sagbruket var i periodevis drift fram til 1960-tallet, og sandtaket holdt det gående nesten fram til årtusenskiftet.
Andre post på programmet sto Ryfylkemuseet for. Museets direktør, Anna Ehrhardt, og avdelingsleder Trygve Brandal orienterte om museets virksomhet og hadde med seg et par filmer fra museets rikholdige arkiv. Den ene var laget på 1950-tallet og viste hvordan bønder på 1800-tallet hadde kommet ikke bare fra de nærmeste gårdene, men også fra andre deler av Ryfylke for å få kornet sitt malt i kvernhus på Tau. Senere ble det industri av virksomheten: I 1856 ble Tou mølle etablert, i 1858 bryggeriet (som i 1918 flyttet til Stavanger). Rundt disse bedriftene vokste det fram et helt brukssamfunn med tilhørende boliger og skole. Den siste filmen viste moderne, maskinell og automatisert mølledrift rundt 1970, som en slående kontrast til bonden som kom roende fra Hjelmeland og fikk malt kornet sitt i et av de gamle kvernhusene.
Harald Maaland