Barndom på Jørpeland
(Landslaget for Historie, Minneoppgave for eldre 1996)
Forteller: Ruth Fjermestad f. 17-12-1918
I denne minneoppgaven vil jeg fortelle noe fra barndommen, om forskjellige aktiviteter og leker, men det er lenge siden. Vi bodde i sentrum, der var det en stor åpen plass, som vi kalte sandveien.
Når vi kom hjem fra skolen og hadde spist middag samles vi der, den tid var det ikke biler og trafikk, så vi hadde det fritt og godt. Vi hadde noe vi kaldte knivespillet.
Teinte en stor ring, så brukte vi en bordkniv, som vi kastet hver sin gang, da gjalt det og få den til å stå. Så laget vi en rett strek fra der kniven stanset, ut til ringen, og så var det neste mann. Den som fikk mest jord hadde vunnet.
Så hadde vi noe som vi kaldte stågå, alle gjemte seg, men en sto med ryggen til. Det gjaldt og komme først i mål usett og ikke bli tatt. Jeg husker jeg gjemte meg bak en stor stein, kom meg opp på og hoppet ned på den andre siden, fikk knærne under haken og slo meg kraftig. Vi holdt mye veggball på en kjosk i nærheten, det var alle med på.
Om sommeren var vi mye og badet i elven i en høl som kaldes Ingerhøl, det var så som så med badeutstyret. Vi hadde kjoleforklær med en sikkerhetsnål under for å holle.
Hver søndag var jeg på søndag skolen kl 10 i bedehuset. Søndag skole læreren het Rasmus Larsen Tungland, vi fikk pene små bibelske bilder hjem i premie, det satte vi pris på.
Jeg gikk og i barnesyforening hos Anna Fjelde, som hun hadde hjemme hos seg, da var jeg svært liten, husker vi fikk boller og kakao. Vi sydde, leste og sang mye fine barnesanger.
Jeg kan huske vi var svært aktive barn og gledet oss med mange ting, både innendørs og utendørs, det var forsjellige ting, for eks. samlet vi på idiketter og glansbilder disse byttet vi med hverandre.
Vi lekte okså butikk i skogen, der fant vi mye rart og selge, var det stille en stund ropte vi "kom og kjøp epler og løk ellers stenger butikken". Vi gikk mye tur i fjellet og hentet blåbær og tyttebær. På skolen og hjemme slo vi mye ball, sang mye og di sangene kan vi enda.
Jeg glemmer aldrig den tiden da treskeverket kom og tresket kom da sprang vi etter ned på gården til Vilhelm Jørpeland for å se.
Ruth Fjermestad