Peter Barkve har skrevet om Lyng. En kjent og kjær plante. 1982

                                            Røsslyng

Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien, den er eneste arten i slekten Calluna. Slekten er nær beslektet med slekten Erica. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976. Lyngarten kan lokalt ha andre navn.^[1]

Røsslyng er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomsterne sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø.

Røsslyng vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge med unntak av Finnmark hvor den fins kun ved spredte lokaliteter.

Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirype eter unge skudd og frø.

Røsslyng er også en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.

Langs vestkystene av Europa har røsslyng dominert vegetasjonen i en kulturlandskapstype som kalles lyngheilandskapet.