Telefon intervju 7-11-02
Ved Annalisa Thelin Knutsen
Sjur bodde i Loddervik på Idsal. Han gikk på skolen i Kvalvåg. Vanligvis rodde de langs Idsal til Kvalvågneset. De første årene var det faren som rodde, senere da også broren Jon (f. 1940) begynte på skolen, rodde guttene alene. Hvis været var stygt, gikk de over Idsal og rodde over Idsalsundet.
Han begynte på skolen i 1944. Samme høst kom det tyskere og okkuperte skolen. Da kjørte Gunnar og Mandius Kvalvåg alle pultene ned til Tommeshuset, nær kaien i Kvalvåg. Der hadde de skole resten av det skoleåret. Der gikk Sjur, Trygve Lauvåsvåg, Henny Berge, Astrid Hølland, Solveig Lauvåsvåg, Bjarne Kvalvåg og Leif Johan Kvalvåg.
Elevene flyttet ikke tilbake til skolehuset før høsten 1945. De hadde lærer Dagfinn Sagevik. Da lærer Matre kom ble skolen delt i småskole og storskole. De hadde sløyd med Matre. Bjarne skulle høvle ned en fjøl, men bare ned til streken. Bjarne høvlet litt mye, hvor er streken spurte Matre, ”Den ligge nok i sponhaugen,” sa Bjarne.
Vinteren 1946 bodde Sjur en tid hos Mandius Kvalvåg for det var så mye is i fjorden.
Kristian lurte på å bli lærer. En dag han var urolig i klassen sa Matre at nå ser du hvordan det kan bli når du blir lærer når du e så urolige sjøl. Då får du sånne unger så her. ”Du må jo ha vært skikkelig urolige sjøl, Matre som har fått så urolig ungar så oss.”
Tidligere hadde de sløyd på Idse skole, jentene hadde håndarbeid på bedehuset på Idse. Han tror at Olava og eller Grete Kvalvåg hadde jentene i håndarbeid en stund.
Det var et surepletre nedfor skolen, der plukket de epler og hev etter lærer Sagevik.
Siden, da Matre skulle flytte, kom de rett fra Jørpeland og var med på avskjedsfesten for Matre.
Sigurd og Borghild Kvalvåg var unge og forelsket, så de ble ertet av skoleungene innimellom.
Bjarne Kvalvåg, Henny Berge og Sjur gikk sammen på Jørpeland og leste for presten. Da brukte de ofte motorbåten til Serina Berge eller Bernhard Kvalvåg’s båt. Var det stygt vær hendte det at en voksen førte de over ellers de dro alene. Hvis det var stilt på sjøen rodde de.
Sjur husker at de gikk på søndagskole hos Olava og Bernhard Kvalvåg under krigen, de hadde et gammelt orgel. Det var Grete som sto for skolen. Senere holdt de den på skolen, der var det Aksel Berge, Karl og Kåre Dreggevik som drev søndagskolen.
På juletrefesten etter krigen var juletreet pyntet nesten bare med norske flagg. Foreldrene til Sjur var ikke med i misjonslaget, men de gikk på enkelte møter. Spesielt hvis Frelsesarmeen kom. Mora var med i den.
Den første 17. mai etter krigen feiret de på Jørpeland, og Sjur fikk smake sine første ”bombom” (drops) og se og høre et musikk korps for første gang. Senere feiret de 17. mai på Idse med leker og tog.
I ungdomstiden dro han alltid på basar. Det var som regel noen som hadde en sveivegrammofon og to tre plater, så de samlet seg på kaien og danset. Der traff de andre feststemte ungdommer fra andre steder. Det var ikke mye fyll.
Under krigen okkuperte tyskerne skolehuset. De hadde tvangsarbeidere / fanger som arbeidet i skogen. De drev småhogst og Sjur har også hørt at en del store stokker skulle brukes i myra på Forus. Det var tyske offiserer og soldater som passet på arbeiderne. De kom høsten 1944. Det var ikke lov å snakke med de som bodde på skolen, han tror de var norske.
Det bodde vissnok tyskere i Botn. En gang Mandius skulle kjøre et lass for tyskerne, hadde han ikke lagt på baksele, det ville Torleif, men faren ville det skulle gå fort. I bakken ved Uførå, stoppet en tysker de og ordnet med bakselen. Han var tydeligvis vant med hester. Det ble hogd en mengde einer som ble buntet sammen til ”fassiner” som tyskerne kjøpte. Nesten hele Idsal var snau for einer. Far til Karl Tobias Idse hadde båt som han fikk bruke hele krigen. Han fraktet og leverte mye fassiner. Tyskerne var i Kvalvåg til freden kom. (”Fassinene” ble brukes som demper når en spengte fjell og stein med dynamitt.)
Sjur forteller at han på Vardefjellet på Idsal har sett en vardeplass, steinene ligger i en sirkel. Den var nok i bruk i napoleonstiden da der var mye ufred. Det ble forbudt å tenne på vardene da telefonen kom.
Det var en hollandsk båt som prøvde å bryte blokaden som engelskmennene hadde rundt kysten. Båten fikk juling, men kom seg inn i fjordene. Den la seg til på Vier, og bukta har senere hatt navnet Hollenderbukta.