Telefon intervju 7-11-2002
Ved Annalisa Thelin Knutsen

Hun husker at da krigen kom var hun 7 år. De evakuerte til besteforeldrene på Meltveit. Der var de i flere perioder. Hvis det gikk rykter om at byen skulle bombes dro de dit, der følte de seg trygge.  Hun husker at da et engelsk fly styrtet på Storhaug skole, gikk de opp på Nibefjellet og så på brannen. De trodde at det var bomber som var falt i byen.

En gang var det et kulelyn som slo ned på gården. Det traff et tre ved siden av utedoen, og knuste både treet og doen. Fra doen gikk det en klessnor bort til huset. Lynet fulgte snora, slo inn i veggen og ødela det elektriske anlegget, onkelen Alf som lå i senga ble svidd i et øre og det begynte å ulme i sengklærne. Hun glemmer ikke hvor løye det var der han sprang rundt i underbuksa mens han holdt seg for øret.

I kjøkkenet var det sementgulv og lynet slo det sundt, slik at steiner for rundt i rommet. På en hylle hadde bestemoren skåler og fat. I den ene skålen hadde hun melk, den ble kløyvd av en stein. Bestemoren syntes det var så synd å miste melken og den gode melkeskålen.

De var heldige at de ikke ble mer skadet.

Bestemora pleide å bake grovbrød. Bestefaren fyrte godt opp med bjørkeved og Else kan ikke glemme den vidunderlige lukten av nystekt brød, og det smakte vidunderlig med fatost på. Golvene ble skurt med sand fra Bjørheimsvannet for da ble de så fine og rene.

Under krigen var det en butikk på hjørnet av Nymannsveien og Egersundsgt. De var ”Stripete” tyskervennlige, og folk var redde for hva de kunne rapportere. En gang fant hun en mappe med papirer i som en av de hadde mistet. Foreldrene likte det ikke. (Jeg vet ikke hva de gjorde med den).

Rundt 1970 åra leide de på gården til Jonas Kvalvåg og brukte det som hytte i rundt 20 år. De hadde mye moro sammen med vennene Astri Hølland Berg og mannen.

Det var gildt å gå på basar, ren underholdning. En gang vant de en kringle, og da basaren var slutt i 12 tiden, gikk de og Bergs, hjem, tente parafinlampene, kokte kaffe og koste seg med kringla.

Astri pleide å ta nummer på mormor og meg, også bilnummeret ble brukt for å bedre vinnerlykka.  Brynjulf Lima lagte alltid ablegøyer og hadde mange kommentarer. De syntes at i et så pietistisk miljø, var det rart at de kunne ha basar på Skjærtorsdag. Dessuten undret barna hennes på at de solgte tobakk men ikke ukeblader hos Ester i Kvalvåg.