Minneoppgave for Eldre
ELISABETH KARLSEN F. 15.07.1919.
Innledning:
I denne minne oppgaven vil jeg fortelle om den praksis vi hadde når det gjelder vask av tøy først og fremst fra min barndom i 1920 årene. Videre vil det også bli fortalt fra 1940 årene, og den praksis me hadde med klesvask når jeg bodde på Tau, da i forbindelse med krigen og okkupasjonen.
Klesvask på Jørpeland i 1920 årene.
Klesvask, var på 1920 - tallet en hel dagsoperasjon, og det ble satt av en dag til dette. Allerede kvelden før startet vi det hele med å legge klærne til bløt i kaldt vann nede i kjelleren. Vi hadde innlagt vann som de fleste husstandene på Jørpeland, og vi ungene sa at vannet kom fra Tunglandsåen.
Klesvask anno 1920. Illustrasjonsbilde
Sjølve vaskedagen var det å fyre opp under storgryta i kjelleren. Me hadde der en ovn som den store vaske gryta stod på. Først fyrte vi med ved, til vi hadde fått godt fyr, så la vi kull oppå veden for å få den langdrøye varmen. Der i den store jerngryta kokte vi det hvite tøyet. Det kulørte tøyet og arbeidstøyet skurte vi i store trestamper i lunkent vann.
Jeg husker vi hadde en spesiell såpe til klesvask.
Slik jeg husker det, så ble tøyet rent i vasken vår. Det ble også stelt pent med etterpå både under tørking på loftet eller ute i hagen. Det var nøye med å legge den sammen tøyet til det skulle brukes, enten det var skjorter, lommetørkler eller håndklær.
Etter at mor døde leigde me hushjelp til klesvasken. Og jeg kan huske at hun fikk 5 kroner for å vaske tøy nesten hele dagen.
Klesvask på Tau i 1940 og -50 - årene.
På Tau i 1940 og 50 årene hadde vi også innlagt vann. Og var seks husstander som hadde felles brønn. Det hendte imidlertid ofte at den gikk tom for vann. spesielt i tøkeperioder, og at vi måtte til Krossvannet for å foreta klesvasken. Der hadde Sten Stensen, en onkel til min mann, laget en grue til å koke vann på, i en stor jerngryte. Dette var i "Svartavigå", den søre enden av Krossvannet.
Vi bar klærne ned til vannet og hadde ungene med oss, for vi måtte være der inntil flere timer. Det var et idyllisk sted som ungene spesielt likte da de kunne leke med småbåter og også flåter som de hadde laget.
Også her var det som på Jørpeland å koke og skure tøyet. Vi kokte kun hvit vasken, og den kulørte vasken skurte me på vaskebrett med såpevann.
Etterpå var det å bære tøyet hjem til tørking enten inne på loft eller ute på klessnoren.
Det jeg spesielt i dag vil trekke frem fra denne aktiviteten er det faktum at me hadde en god følelse når vi gjorde tøyet rent på denne måten. Jeg tror vi fikk respekt for å holde tøyet rent og i god stand når vi visste hva slags slit det var å vaske det. Det har noe med den gamle ekte gleden en får når en steller med sitt eget, en får et praktisk forhold til det. I dag stappes tøyet inn i maskiner og hentes ut av tørketromler, såperent med tøymykner. Det er selvsagt lettvindt og hygienisk og bør være slik. Men den aktiviteten som me hadde sammen med barn og andre i familien har en ikke i dag i forhold til denne type aktiviteter. Heldigvis mener mange, men med all utvikling tapet en også noe......
Elisabeth Karlsen
Tau, februar 1996.