Østenfor SOL og Vestenfor MÅNE
Hva er det med meg da? Er jeg annerledes? Så annerledes?
Nå – mer enn 20 år etter et besøk hos en astrolog som tok imot meg på et hospits i Stavanger - har jeg hatt mot til å gå inn i teksten han leste inn på kassett til meg. Jeg sitter igjen med mange flere spørsmål enn svar. Her er noen !
Hadde jeg større motstand, større protest mot å komme til verden enn andre folk? Hvorfor?
Kom jeg, - kroppen min - til verden uten åndsenergi?
Var jeg en sjel i en fremmed kropp?
Tilhører jeg en annen galakse?
Er det bare kroppen min som tilhører jorden?
Er det først når sjelen kommer inn i kroppen at vi blir et helt menneske?
Er det først da egoet kan utvikles?
Utdrag av teksten:
”Nesten 5 md. etter unnfangelsen gikk den som vi kjenner som meg, ISA, inn i kroppen min, og da med PROTEST. Jeg holdt på å krepere ved inngangen i kroppen - gikk derfor i dyp koma som varte helt til rett før jeg ble født den 7. april 1940.
På det tidspunktet var det vanskelig å akseptere livet for meg. Hvis jeg hadde våknet tidligere kunne jeg lett blitt spontanabortert.
Selv om mor heller ikke visste noe om dette, ble hun grunnet min mangel på aktivitet og tilstedeværelse helt alene den som formet meg.
Etter fødselen ble kroppen min for meg noe som tilhørte jorden, - den var ikke trygg for meg. Jeg hadde en følelse av å leve utenfor kroppen. Jeg prøvde derfor å gjøre hva som helst for å få et forhold til jorden. Med sterk fokusering på å tilpasse meg til denne underlige verden, satte jeg alt inn på å lære reglene og bli kjent med hvorden alt virket.
Jeg kom til å trenge lang tid på å finne mitt "kall" på jorden. Ble mer Vannmann enn Vær, selv om jeg er født i Værens tegn”.
Så langt astrologen!