"DE GRØNNE ORMER I UNIFORMER"
Tirsdag 14. desember 1943 skjedde noe helt forferdelig hjemme hos oss. Mor og jeg var alene for både far og Åtland var gått til jobb på skolen. Gradestokken viste minus 8, og det lå litt snø på markene omkring.
Plutselig hørte vi en bil stoppe utenfor porten og høye stemmer som snakket. Vi gikk til kjøkkenvinduet og kikket ut. Det synet som møtte oss var kjempeskummelt og skremmende. Utenfor porten stod en stor, grønn tysk jeep, og ut fra jeepen hoppet det 6 tyske soldater. Alle hadde grønne uniformer og hjelmer, og mellom hendene holdt de hver sitt lange gevær. De var akkurat i ferd med å åpne porten og komme opp til inngangen.
2 av dem banket hardt på døren, mens de andre 4 tok oppstilling på hver sin side av huset med geværet sitt rettet mot huset. Vi hadde slettes ikke tenkt å rømme ut gjennom vinduene om det var det de trodde, tenkte jeg.
Mor tok meg i hånden og holdt meg tett inntil seg idet hun lukket opp ytterdøren og spurte hva det var de ville. De var på leting etter radio sa de, og begrunnet dette med at de hadde sett en antenne på huset, - noe som slettes ikke var tilfelle.
De trengte seg forbi mor og meg og tok seg først gjennom hele 1. etg. av huset fra rom til rom på jakt etter denne radioen de mente vi hadde.
Jeg for min del visste ikke hva en radio var den gangen. Etterpå fikk jeg vite at tyskerne hadde bestemt at ingen hadde lov til å ha radiomottaker-apparat eller lytte til radiomottak. Det hadde vært innlevering av apparater torsdag 7. august i 1941, og da var jeg så liten at jeg ikke husket noe av det. Grunnen for at slike mottakere var ulovlige var at ingen skulle vite hva som virkelig skjedde omkring i Norge og ellers i verden. Heller ikke skulle vi kunne motta meldinger fra våre allierte om hvordan vi skulle forholde oss til det tyskerne befalte. Tyskerne ønsket å sile all informasjon til den norske befolkningen.
Skapdører ble åpnet og skuffer dratt ut, i tillegg til at de kikket under divanen og ellers overalt i hele etasjen. Etterhvert ble de ferdige nede, og dermed fortsatte undersøkelsen i 2. etg. der hvor soverommene var. For meg var dette virkelig skremmende. Ingen fremmede som var hos oss gikk noen gang opp dit, -ikke engang Åtland som bodde i husets første etg.
Tyskerne derimot tok seg endatil den frihet at de åpnet mor sine kommodeskuffer som ikke engang jeg hadde lov til å åpne. Det var det verste jeg noen gang hadde sett. Selv om jeg var fryktelig redd under hele undersøkelsen, var det med nød og neppe jeg klarte å forholde meg rolig uten å protestere vilt da dette skjedde.
Tyskerne rotet rundt i absolutt alt, løftet på dyner, puter og kikket inn i klesskap, hyller og skuffer,
-MEN KOMMODESKUFFENE TIL MOR! - "MOR SINE GOSSER" !
Undersøkelsen resulterte i at tyskerne gikk uten å ha funnet noe ulovlig, men mor og jeg stod igjen på skjelvende bein etterpå.
Denne fæle hendelsen ble grundig diskutert hjemme hos oss i flere dager for å forstå hva som var grunnen til at tyskerne hadde kommet til oss på denne måten. En av de teoriene som nok ble hengende igjen etterpå var at en nabo lenger nede i bygden som ble antatt å være ”stripete”, med andre ord nazist, hadde fått snusen i at folket i lærerboligen skaffet seg ulovlig informasjon gjennom radio.
Naboen visste nok ikke hvordan det egentlig skjedde, - at far og Åtland sammen med noen få andre menn i Bjørheimsbygd gikk hver sin gang for å lytte på radio i et fjøs i nærheten.
Selv om lyttertjenesten ikke stoppet, ble det tatt mange ulike og nye forholdsregler etter det dramatiske tyskerbesøket. Et eksempel var at når de som hadde et lyttersamarbeid gikk på besøk til hverandre etter dette, så brukte de et spesielt bankesignal på ytterdøren. Dette signalet skulle fortelle at nå var det "en av gjengen" som kom. Var det tyskere eller angivere på besøk fra før, kunne det avverges at det ble sagt eller gjort noe som kunne gi grobunn for mistanken.